fredag 31. desember 2010

Enden på noe gammelt, starten på noe nytt...

Da er man klare for å avslutte dette året og tre inn i det nye. Endelig en fridag, denne dagen har vært etterlengtet. Fordi Stian er pyrotekniker og i år er på Geilo og avfyrer fyrverkeri for byen, disponerer jeg nyttårsaften slik jeg selv vil. Dette er sånn det har vært de siste 4 årene. Det vil si at nyttårsaften er Frost og min sin egne dag. Bare vår! Og vi har alt som trengs for en superb kveld: hver vår sofa, god middag til begge, filmer og bøker, pledd og tyggebein, brus og godis til å glede begges ganer. Ting blir ikke bedre enn dette. Og dagen består også av to fine lange skogsturer, godt for begge.

I denne fridagen kjenner jeg at det har vært en av våre beste juler. De er alltid fantastiske, men i år har det bare kjentes ut som verden rundt er på plass. Akkurat slik den skal være. Jeg entrer det nye året med en super, fyrverkeriskytende mann, verdens beste og godeste lappegutt og med kun ett forsett for 2011. Frost og jeg skal være mere med - på alt vi/jeg syns ser gøy ut, selv om det opprinnelig ser skummelt ut. Vi begynner med å melde oss på de ukentlige felles hundeluftingen som arrangeres i nærområdet. Det er noe både Frost og jeg vil glede oss over. I januar skal vi på handlerkurs og vi skal fortsette å delta på utstillinger. Og bloggetreff! Det er en start!

Og nissen er enten fornøyd med valgene jeg har gjort i dette året, ellers så har han ikke fulgt med: jeg fikk mye fint av alle de gode menneskene i min verden, deriblant GPS fra mine snillle foreldre! Jeg har ikke retningssans. Og det ikke en sjarmerende "å jeg ikke hvor jeg er hen", det er en totalt solformørkelse av alt som kan minne om gjenkjnnelsesevne. Med GPS åpnes en helt ny verden for Frost og meg de gangene det bare er oss!

Vi ønsker dere alle en fantastisk nyttårsfeiring og håper den foregår fredelig for både to - og firbente. Samtidig vil vi alle tre takke for at vi har fått bli kjent med så mange fantastiske mennesker og hunder gjennom dette året. Og vi ser frem til det nye året, med flere muligheter til å både blogges og ses!

Avslutter året med noen bilder av Frost sine mange personlighetstrekk:


Gartnergutt...



Strekkegutt...



Lekegutt...


Tenkegutt...


Isspisegutt...

Kort sagt: verdens beste gutt!

torsdag 23. desember 2010

En god jul til alle dere...

Vi ønsker alle bloggemennesker og deres vakre hunder en gledelig og fredfylt jul, full av alt som hører en god jul til! Vi håper at 2011 bringer flere muligheter til å ses!

Etter å snart ha ekspedert hele Vestfolds befolkning i deres jakt på julegaver kan julefreden straks senke seg over vårt lille hjem. Min julegave kom litt idlig i år, jeg kan nå titulere meg selv som kriminolog. 15. 12 var jeg ferdigutdannet. Men det venter fortsatt gaver under treet, både til to - og firbente barn!

23. desember er en spesiell dag i dette huset. For på denne dagen i fjor trodde jeg Frost var alvorlig syk. Inntil jeg innså at han ikke var syk, han var bare "ferdigvalpet". Plutselig satt alle kommandoer, han fant roen inne umiddelbart, ting som var "fy" å ta fikk være i fred, juletreet var akseptert som en naturlig deltager i stua, og han gikk som en drøm i bånd. Ikke lett å være ny hundeeier:) Dette skjedde da dagen før vi skulle til Frost' farmor og farfar og feire julaften og det var en lettet mamma som tok med seg godbølla til julefeiring. Det hele var en suksess fra ende til annen og dette var den første "økten" hvor vi virkelig så resultatene av treningen med Frost. Og Frost' søte farmor, som ble så engstelig når vi fortalte at vi skulle få hund fordi hun alltid har vært redd hunder. Hun elsker sitt firbente barnebarn, farfar likeså. Og de elskes tilbake - 25 kg kilo pur kjærlighet er vanskelig å motstå!

Vårt julebilde er fra vinteren i fjor, Frost er like glad i snøfonner som da, men det herlig bildet, og hans fascinasjon over snøen og ikke minst, mengden av den, er bare herlig. Dette undrende og nyfikne blikket hans... Gode gutten...



Ha en fantastisk feiring!

mandag 13. desember 2010

Julete dager

Selv om dagene før jul er fulle, har vi noen tradisjoner som må gjennomføres:) En av dem er pynting av pepperkakehus. Pepperkakehus pyntes alltid ut i fra to kriterier:
1. Nonstop er det beste på pepperkakehus, ergo må det være mye av det
2. Vi har veldig mange melisfarger som må få komme til syne - årets farger er rød, grønn, blå og oransje

Alt annet er gjort ut i fra hva som faller oss inn, Stian og jeg pynter hver vår halvdel. Det endelig resultatet er kanskje ikke det peneste, men man vet jo at det vil smake godt! Det er det viktigste, verken Stian eller jeg er konditorere (heldigvis, da hadde vi vel neppe hatt jobb!):



Vi kan vel kanskje sies å være litt pepperkake-purister: seigmenn og nonstop er hva som gjelder...



Fordi vi tar bilder av kunstverket hvert år syns jeg det er koselig å datere dem - og har vi ikke verdens søteste pepperkakeform? Hundebein! Hurra!


Frost er helt fin etter kennelhosten. Han koser seg i det fantastiske vinterværet. Kommunen har faktisk brøytet lysløypene som ligger rundt oss, så turene våre er like fantastiske som alltid. Deilig når det ikke bare er tilrettelagt for skigåere i skogen, da blir jeg harm og arg!

Og stakar gutten, her har det vært løpetid i stort format den siste tiden - to tipser bosatt omtrent på hver side av huset vårt har hatt! Frost ser ut til å være preget i ca to dager. Da er det mer lyd i han, men ellers er ting som vanlig. Matlyst, turlyst, helt fin på treninger etc. Vi pleier å være ekstra påpasselig med å ta han på turer i andre områder enn her når det er løpetid, for å "bryte mønsteret" hans. Det funker gull!

Og mindre enn to uker til jul og to dager til jeg har min aller siste eksamen, frisk mann, frisk hund! Livet er godt!

Håper det er det for alle dere andre bloggere også, ha en fin uke!

søndag 5. desember 2010

Snø, Milli og Frost

Milli inviterte Frost på lekedag i dag - hvordan kan man takke nei til noe slikt?
Pur lykke for to - og firbente! Tusen takk for nok en invitasjon, Gry og Milli, vi gleder oss allerede til neste gang - det er virkelig en av hverdagens højdare!


Snø er en viktig ingrediens i et lappeunivers!


En pust i bakken må til, kanskje kommer det en godbit dalende?


Og man tar seg tid til en samtale i snøen!


Innkallingen sitter, se så glad ...


... og så gal...



Nøkkelordet er mølje...

Ha en fantastisk 2. søndag i advent alle sammen, håper førjulstiden er god og fredelig, full av alt som hører tiden til!

mandag 29. november 2010

1. søndag i advent / julepyntedagen

1. søndag i advent er i min verden den store julepyntedagen. Julen er en av mine absolutte favoritter med året, noe jeg gleder meg til og får sommerfugler i magen når jeg tenker på. Og av den grunn pynter jeg tidlig og koser meg med alle de fine juletingene mine og bare går og smiler. Gode tiden. Og når jeg har kost meg med pynting i eget hjem, går jeg over til mine foreldre og pynter deres hus sammen med dem. Beste dagen.


Frost hjelper mamman sin. Han ville ikke fortelle meg om han var juletreet eller verdens beste julegave, han bare satt på juletreduken og smilte:)



Denne har mamma malt til meg, en av mine favoritting.



Dette er den første julepynten jeg fikk av Stian, den er straks ti år og like fin. Tre lykkelige og vakre engler som glitrer og sprer godt humør!



Da jeg var liten tålte jeg ikke granbar, som resulterte i at mine foreldre investerte i et uekte tre, det er dette treets greiner man ser i "bakgrunnen". Treet har holdt utrolig godt og jeg fikk det når jeg flyttet ut, så jeg feirer jul med samme tre som jeg alltid har hatt. Nostalgi er en fin ting! Pepperkakemannen er bare søt, treet mitt er fullt av filt og myke ting og noen kuler - eklektisk og deilig sært. I fjor storkoste Frost seg med å plukke ned all pynten fra treet og samle i fine hauger. Men han ødela aldri noe! I år har han så vidt snust på det, antar det er et tegn på at godgutten begynner å bli stor...



Dette toget er en annen "oldis" - det er omtrent like gammelt som meg og jeg fikk det av mine foreldre for en del julaftner tilbake; det har også vært med meg gjennom alle adventer og juletider siden jeg var liten. Når jeg pakker opp toget, da er det jul!

Frost sin hoste er blitt mye bedre, Cosylanen gjør jobben sin. Han sover en del, men er ellers helt seg selv. Gode gutten vår!

Ha en fin uke, alle sammen!

onsdag 24. november 2010

Kennelhoste

Ting tyder på at vi ikke bare tok med fine kritikker og gode minner fra en fantastisk dag sammen med mange hyggelige mennesker og lapper fra Kongsberg.

Frost fikk igår bekreftet min mistanke, som startet sent mandags kveld, om at han hadde fått kennelhoste. Den har ikke satt seg i lunger og han er, bortsett fra en lekker tørrhoste, helt fin. Hosten skal fikses med daglige doser Cosylan. For de av dere som ikke har hatt "gleden" av å være på Cosylan, kan jeg fortelle at det er en morfinbasert hostesaft som smaker hoppetau og skunk og gjør deg bedagelig døsig og sløv. Frost er meget samarbeidsvillig i å ta medisinen sin, i bytte mot en liten bit cheddar eller parmesan etterpå. Ostelappen vår!

Kennelhoste kureres primært med mye hvile og ro, som er synd i det fine været og den vakre snøen. Det er minimalt med turer. Derimot har vi bestemt oss for å gjøre dette til en positiv opplevelse og har dratt frem trikseboka vi har - kan ikke kroppen brukes, må sinnet brukes desto mer. Så vi fokuserer på mental stimulans og rolig moro med stor M. Frost virker fornøyd med den avgjørelsen:)


"Den som sover av Cosylan, er for sløv til å synde"

mandag 22. november 2010

Lappelykke og glede på Tjøme

Torsdagskveld fikk jeg verdens hyggeligste invitasjon; Milli lurte på om Frost ville leke med henne på fredagen. Det var jo ikke noe annet svar enn ja! Vi har snakket om å få til en lekedag, og endelig passet det for alle involverte parter.

Det var en gjensynsglede mellom Milli og Frost som manglet sidestykker, det var hjertevarmende å se de to løpe fritt rundt og leke, uten en engstelse i verden! Vi tobente koste oss like mye som de firbente, bedre kan det ikke bli:


"En pust i bakken må man ha, helst kombinert med en kosestund"


"Om jeg gjør meg søt og står pent, så får jeg også kanskje en bolle?"


Frost har inntatt "sprelle-lykke-stillingen"


Er det bare jeg som hører de to skrattle når jeg ser på dette bildet?

Det var en kjempekoselig dag, takk igjen for en koselig invitasjon, Gry - vi skal leve lenge på den dagen, selv om jeg håper vi snart får til en ny dag!

mandag 15. november 2010

Kongsberg 14. 11

Her kommer en liten oppdatering av gårsdagen, bilder kommer senere. Først av alt: det var så koselig å se dere alle på Kongsberg igår, vi storkoste oss hele dagen. Høydepunktet må dog kunne sies å være turen noen av oss gikk sammen etter utstillingen - vi hadde det så hyggelig alle tre:) Frost tilbragte resten av dagen sovende, kun avbrutt av en liten kveldstur. Og vi har tatt det rolig idag og. Det tar på å leke med så mange vakre lapper!

Vi hadde en kjempedag på Kongsberg. Vi hadde forventet oss høyere lydnivå og mer stress enn hva det var, noe som jo var hyggelig overraskelse! Og vi har alltid sagt at en ting er hvordan Frost oppfører seg i selve ringen, en annen ting er hvordan han oppfører seg på utsiden av den. Solstråla skuffet ikke, han bare trives han!

Men han var jo kjempefin i ringen også, her var dagens kritikk:
"mask. han.hund, mg god type, fin balanse, maskulint velf. hode, med fine proporso., godt uttrykk, god hals, skulder ligger noe tilbake, velk. for alder, god halefør, god benst, norm. vink., mg god pelskv, noen floker, mg gode bev."

Premiering: KVAL: 1, KONK: 1, HP

Floken i halen hans skjærer meg i hjertet, men den er fikset nå. Det plager meg ikke ift bedømmingen, men fordi jeg ikke så den på Frost' vegne. Men vi var kjempefornøyde! Det gikk virkelig over all forventning denne dagen!

Og så vil jeg skryte litt av dagens dommer, Svein Bjarne Helgesen. Ikke fordi han bedømte Frost så fint, selv om det ville vært enkelt, men fordi han virkelig virket genuint interessert i hundene han bedømte og var så hyggelig og imøtekommende at enhver sommerfugl jeg måtte ha hatt før ringen, fløy sin vei etter å ha hilst på dommeren! All honnør til denne mannen som gjorde min førstegang i ringen så trivelig!

Alt i alt en morsom dag, hva som skjer i ringen trumfes uansett av å hilse på og være sammen med alle dere hyggelige menneskene og deres vakre hunder!

søndag 7. november 2010

November...

Finnes det en finere måned? Naturen ser ut som et julekort, det er ventetiden før ventetiden, kongerøkelsen er igang, julegaver er kjøpt og innpakket og det er halvannen måned med pepperkaker, gløgg, hyggelige sammenkomster, fantastiske tradisjoner som skal holdes hevd og rett rundt hjørnet lurer 1. søndag i advent, hvor det skal juevaskes og pyntes! Og med høstmørket blir jeg enda mer takknemlig for alt jeg har.

Jeg begynte uken med å levere mastergraden. "Det er håpløst å være anonym aktivist - opplevelser av kontroll, overvåkning og ytringsfrihet i de venstreradikale miljø" er ved veis ende. Nå gjenstår muntlig i midten av desember, så er man helt ferdig. Muntlig gis basert på oppgaven man har skrevet og jeg følger nyhetene med et smil, plutselig var overvåkning av enkeltindividet alt det sto om i avisa:)

Livet er godt. Frost koser seg stort i det kalde været som kommer sigende og ser ut til å være litt på vei ut av puberteten. Vi møter så mange som "steiler" når vi forteller hvor gammel han er - alle har hatt eller kjenner noen som hadde hunder som var heeeelt grusomme mens det sto på som verst! Om man ser på Finn.no, er det en overvekt av hannhunder i alderen 15-24 mnd som skal gis bort/selges pga "allergi". Nekter å tro at det er eneste grunn!

Frost skal ingen steder. Han skal få være så døv og bøllete han bare vil, den elskede hippien. Han er kommet for å bli! Men med alderen har han plutselig blitt en hund andre hunder ikke alltid liker, noe som hippien Frost ser ut til å ikke forstå. Det er ikke alle hannhunder som er like glad i andre hanner. Frost diskriminerer ikke, har det fire ben og puls, ja da kan man være venner! Er Frost større enn møtende dyr, ja, da legger han seg flatt ned og venter! Jeg håper håper håper at det ikke endres, hans vimsete og elskverdige natur.

Og vi ser frem til Kongsberg, startnummeret er utprintet og vi trener utstilling så godt vi kan! Moro blir det lell!

Håper alle har en fantastisk søndag!

Count your blessings instead of sheep

onsdag 27. oktober 2010

De fine spiser ute...

Frost spiser lite for tiden. Veldig lite! Men han har vært seg selv på alle andre måter, så i utgangspunktet tenkte vi løpetid, men det har vart over lang tid. Maten settes frem, den luktes på, den forlates. Fordi jeg syns dette har vedvart for lenge bestemte jeg meg for at det var en av to. Vi ringer dyrlegen eller vi ser om han spiser maten sin ute.

Etter en sommer hvor Frost har vært ute omtrent fra han stod opp til han gikk og la seg og kun avbrutt av skogsturer, har vi nemlig nå en hund som syns omstillingen til å måtte være inne er stusselig. Av den grunn ville jeg se om hans Høyhet ville spise maten sin om han fikk den ute (som han jo har fått gjennom sommeren). Jeg bar skåla ut og 10 minutter etterpå var den blankpolert!

For dere som har hatt hund lengre enn meg, trekker nok nå på smilebåndet og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort? Særlig siden vinteren i Norge pleier å være superkald og jeg da har en lappegutt som vil spise ute. Stian lurte på det samme:) Men vi røyker ute. Aldri inne. Så Frost får mat ute, mens vi tar en røyk. Slik sett er ikke dette et problem før vi en gang slutter! Dessuten tror jeg at dette er en fase, og når den kan løses så lett som at jeg røker mens han spiser, så gjør vi det.

Frost er dessuten blitt så stor at han nå kun spiser en gang om dagen. Dette er bestemt av han - han sluttet å spise frokosten sin, men spiste til gjengjeld bedre på kvelden. Egentlig praktisk. Foring var en sånn ting som jeg har tenkt at jeg tar med ro og ser hva Frost vil selv, ingen grunn til å mase mer i hverdagen enn man må!


"Jeg skal ligger her og kose meg i høstkulda"


"Roper du på meg? Men jeg vil jo være her!"

Og på mandag leverer jeg mastergraden min i kriminologi, hvor jeg har skrevet om statlig overvåkning. Det er helt surrealistisk! Det kommer til å bli fryktelig rart, jeg har studert i så lang tid at jeg ikke vet hvordan det er å ha fri etter jobb. Men de timene tenker jeg å fylle med kos og gøy med Frost; nå er det all tid i verden til å gjøre det vi vil!

Håper alle har en fin uke! Snart helg igjen!

onsdag 20. oktober 2010

En venn må man ha...

Dette er Bailey. Frosts beste venn. Han er mine foreldres superherlige Norfolk terrier og seks måneder eldre enn Frost. At det er en liten størrelsesforskjell affiserer dem ikke i noen særlig grad, Frost legger seg gjerne flatt så Bailey får hilst ordentlig og omvendt. Gode gutter og utrolig hyggelig med selskap på turer, slik som her, hvor vi har kost på Borrehaugene i det fantastiske høstværet:


Dette bildet må man jo bare smile av:)


Frost tar seg en strekk og pust i bakken, med bakbena godt strukket ut bak seg!


Samarbeid om speiding.


Kos på bakkenivå må til, her er det trivsel for alle størrelser!

Ellers skjer det ikke mye her for tiden, om to uker leveres mastergraden min, så dagene tilbringes med småplukk på oppgaven, endesløse timer foran PC. Kjenner at jeg ikke skal skrive noe stort i nærmeste fremtid, annet enn julekort, 160 sider er mer enn nok. Det blir helt greit (eller fantastisk!) å bli ferdig og gjøre noe annet. Som å trene mer med hundeklubben; vi driver på med utstillingstrening til den store gullmedaljen og bortsett fra at Frost piper når han syns det er stille og kjedelig (hormonene koker i topplokket), så er han superbt god og jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg ordentlig til å gå i ringen med han!

Ha en fin uke, alle sammen!

mandag 4. oktober 2010

Den mest allsidige rase

Jeg har tidligere vist hvor nyttig det er å ha en Finsk Lapphund som gartnerassistent. Det er helt uvurderlig. Men å ha en Finsk Lapphund som møbelmontør-assistent, det er enda bedre! Etter å ha ventet i altfor lang tid, var jeg endelig (takket være pappa) på Ikea på fredag og kjøpte bokhyller til kontoret. Kontoret ble pusset opp sommeren vi hentet hjem Frost og det var bare aldri penger til bokhyller da. Senere har det vært mer et spørsmål om praktisk - hvor ofte er man på Slependen egentlig? Men på fredag, da kom hyllene mine hjem. Og ja, jeg innrømmer at jeg er gleder meg over små ting, men å oppbevare mine elskede bøker på gulvet i stabler, det fungerer ikke. Dessuten er jeg er ordensmenneske og trenger orden rundt meg!

5 hyller totalt, som tilsammen utgjør litt over 3,5 m bokhylleplass skulle monteres. Med hjelp! Og for en hjelp; han inspiserte alle hylleplatene (har nå søte fotavtrykk på hyllene...):



Han fjernet isoporen for meg:



Og han luftet skruene for meg... Dette er det ikke bilde av, for da han grep posen med skruer/treplugger/o.l, og jeg skulle til å ta bilde innså vi begge at døra ut i hagen var åpen. Lykkelig lapp, med åpen skruepose, løp ut og filleristet posen. Så kom han tilbake med den tomme plastposen. Stian og jeg benyttet en del tid med å finne alle skruene, spikrene etc i gresset. Men vi hadde en glad lapp, da! Og det er aldri et kjedelig øyeblikk, ting tar kanskje litt lengre tid med så mye hjelp, men det er tusen ganger koseligere!


Fryktelig fornøyd med det endelige resultatet:





Frost var helt utslitt etterpå, det tar på å være montør for en dag:)

Ha en fin uke, alle sammen!

søndag 26. september 2010

Regntunge dager...

Denne helgen ville ikke værgudene spille på lag, så våre opprinnelige planer måtte utsettes - vi kommer sterkere tilbake!

Men på lørdag var det på ettermiddagen var det en åpning hvor vinden løyet og regnet tok en pause, så vi kastet oss i bilen og dro på Innlaget. Der får Frost gå løs, han løp og hoppet og spratt, inn i skogen og ut igjen på stien - han går ikke langt. Og plutselig hoppet han ut i skogen og forsvant! Fra min vinkel så det ut som om han skadet seg, men neida, han dro beinet sitt etter seg, ikke fordi det var skadet, men fordi det som så ut som en slette, faktisk var en myr. Gode gutten, hoppet opp og slang seg i blåbærlyngen, hvor han strakk seg og vrei seg rundt. Og kom tilbake helt fin! Sliten og fornøyd gutt etter halvannen time med lek og utforskning i skogen. da var det godt å komme hjem og se at det var kjøpt inn favorittgodisen: Frost elsker de hvite hudrullene som er å få kjøpt. Her i byen finner jeg dem kun i str. blyant og str. balltre. Frost får str. balltre, best i verden:





Tenker som så at han får trent litt finmotorikk når han bærer rundt på den, holder den og leker med den. Og se så glad han er! Mest imponert over at han iløpet av natt til søndag bar den ned trappa og la den ved siden av meg i senga, slik at jeg kunne passe på den... Lurte ikke noe særlig når jeg våknet, hahahaha!

Ellers er vi klare for utstilling, Frost og jeg var på trening igjen på torsdag; nå begynner det virkelig å bli saker her - han går som en gud. Størsteparten av treningen nå ligger i å få en korrekt "stå" og litt småplukk. Så moro! Og tenker å gå med han selv i ringen på Kongsberg.

Og så litt latter (selv om jeg har fryktelig dårlig samvittighet): Frost har den siste uken vært urolig, ikke funnet roen, maset og kavet litt. Tuslet rundt og pipet en del, lagt seg og sprettet opp igjen. Fordi det har vært så dårlig vær har jeg hatt han mer inne, så har antatt at det var det. Når det ikke gav seg, tok jeg en full kroppssjekk på han og sjekker om han hadde vondt noe sted. Hele tiden ignorert pipingen og avskrev det tilslutt som løpetid, det er joe noen tisper rundt her. Men neida, gullet er ikke sykt, det er ikke løpetid, det er ikke noe som helst. Annet enn den defekte sauebamsen hans som brekte ute i hagen på eget initiativ. Med jevne intervaller... På slike dager føler jeg meg virkelig som en tilstedeværende og dyktig hundeier... Eller bare teit...



Jaja, vi ser mot en ny uke, håper den blir god og innholdsrik for alle og satser på mindre sauetøys og mer moro!

Ha en finfin uke, tobente som firbente!

tirsdag 21. september 2010

Utstilling

Gode dagen, hvor både Hundesport og Vi med hund kom i posten. Et kjærkomment avbrekk fra all faglitteraturen som leses for øyeblikket!

Innimellom føler jeg meg modig, selv om jeg ikke er det. Litt sånn på toppen av verden. Da får man innfall som gjerne viser seg å være morsomme, men som jeg umiddelbart angrer på at jeg har gjort. Som å melde seg på utstilling i Kongsberg 14. november. Som nå er gjort. Betalt og alt. Vi er klare for utstilling 14. november! Hurra!


"Jeg er klar for utstilling, se så fin jeg er"

fredag 17. september 2010

Dyrlege, utstillingstrening og høst!

Da er snart enda en uke avrundet. Denne uken har det vært litt ymse som har vært gjort.

Mandag var vi hos dyrlegen for revaksinering av Frost. Han er nå 52 cm høy, 24, 8 kg tung og fin fra snute til haletipp. Dyrlegen vår går over Frost og sjekker tenner, snute, øyne, lytter på hjerte etc når vi er der, samtidig som han da fikk sprøyte. Frost liker dyrlegen vår veldig godt og traver inn med hale høyt hevet og klar for kos og moro. Mens han var valp dro vi innom og hilste på, selv om vi ikke hadde time der, slik at Frost skulle bli vant til stedet. Flinke gutten.

Tirsdag regnet det. Frost liker ikke regnvær. Men det jobber jeg med - regner det gjør vi turene enda morsommere, det bærer frukter, regnet er ikke lenger et like kjipt for den lille knotten. Så denne dagen tok vi en sti vi ikke har gått så mye og istedet for å holde oss på stien, så forserte vi et svært hogstfelt med masse stubber, traktorspor og avkappede grener - Frost storkoste seg!

Onsdag presterte jeg det virkelig store. Etter å ha vært nede ien grøft for å plukke opp Frost' etterlatenskaper snublet jeg på vei opp igjen fra denne lille bakken og tok "svanens død" rett i asfalten. Må ha sett utrolig dumt ut:) jeg lo enda mer når jeg så Frost som satt og så på meg med et skakt hode og et "var nå det så smart, da?" - blikk. Fikk haltet meg hjem og der buksa hadde holdt, så var knærne mine mindre holdbare, så de ser nå ut som knærne til en treåring - oppskrapt og plastret:) Frost og Stian tok en tur på Borrehaugene på kvelden og der så de en 15 rådyr. Frost går lett i invitasjon til lek - positur nå vi ser rådyr, tror han syns de er fryktelig morsomme!

Torsdag var det utstillingstrening med hundeklubben og endelig fikk jeg vært med. det er noe av det koseligste jeg har gjort på lenge. Frost var fryktelig ukonsentrert til å begynne med, men så fikk vi låne et sånn ordentlig utstillingsbånd og simsalabim, så gikk han som som han aldri har gjort noe annet. Det er moro og Frost koser seg stort. Må si at det mange fine hunder der ute, Frost har lagt sin elsk på den ene bulldoggen der. Men nå elsker Frost alle, da!

Idag har vi vært på en times tur i skogen, tror jeg skal ta han en tur på Skallevoldstranda etterpå. stian er på militærøvelse, så det er Frost og jeg som holder fortet. Dagen går med på å skrive, jeg har ferie for å gjøre ferdig avhandlingen min som leveres 8. nov (nervepirrende!), 7,5 års studier nærmer seg slutten. Så skal Frost og jeg kose oss i kveld med litt lydighetstrening og trivsel.

Resten av helgen blir en deilig kombinasjon av skriving og kos med Frost - livet er ikke det verste man har!

God helg til alle sammen, tobente som firbente!


Sliten gutt, innholdsrik uke.

mandag 6. september 2010

Borrehaugene

Her er Frost sitt favoritt - turområde. Vi har vært her masse siden Frost var bitteliten. Om du er en jævel på å kaste sten, kan man si at Borrehaugene ligger et steinkast ifra oss. For oss vanlige mennesker, er det en superkort biltur. Et vakkert område, som til tider av døgnet er nesten helt tomt for folk. Frost storkoser seg der, smiler fra øre til øre når han får løpe rundt:












Ha en strålende uke, firbente som tobente!

fredag 20. august 2010

Ett år som hundeeiere!

Kjære Frost.

Idag har du vært hos oss i ett helt år. For akkurat ett år siden var vi akkurat kommet hjem med deg og himmelen hadde åpnet seg i et herlig torden, regn og lyn - show. Det betyr at jeg på denne dagen for ett år siden våknet opp om morningen, overbevist om at vi hadde gjort en feil. Jeg var vettskremt!

Når jeg tenkte på at du skulle komme til oss, var det eneste som dukket opp i hodet mitt, endesløse bilder av hvordan jeg kunne ødelegge deg, vakre valpen. Skrekkscenarioene var mange og det var et nervevrak av nybakt valpemamma som reiste til Sandefjorde med (en alltid like rolig) valpepappa.

Det er rart, men jeg tror det alltid har vært meningen at du skulle komme til oss - lille gutten, allerede fra det første bildene, hvor du kun ble kalt "hanne 1" fra Ofelia og Nalles kull, banket hjerte mitt raskere når jeg så deg. Jeg sa til Per at vi uansett ville elske valpen vår grenseløst, men at lille du hadde fanget min oppmerksomhet. Pappan din var bare glad for at han ikke måtte velge valp selv. Første gang vi var på besøk og jeg fikk deg på brystkassa, så slikket du meg på nesen og falt til ro i armene mine.

Vi kjørte hjem og når kvelden kom la vi frem det fine teppet Sissel hadde strikket, slik at du skulle føle deg trygg. Men vi tror du allerede da visste at du var hjemme - teppet kastet lille du i et hjørne, så dro du ned Stians morgenkåpe og sloknet som en stein. De tre første nettene sov jeg ingenting. Jeg lå og hørte på stillheten... kun avbrutt av pauser hvor jeg sjekket om du faktisk pustet. Hvor var gråtingen og den hjerteskjærende pipingen jeg hadde hørt så mye om? Du sov natten gjennom og vekte oss kl. 6 påfølgende morgen med at du måtte tisse. Og slik har det vært siden.

Elskede Frost, om du visste hvordan du beriker vår hverdag - det har vært slitsomme dager og frustrasjoner, men vi har aldri noen gang angret eller lurt på hva vi har gjort. Du er både mammagutt og pappagutt. Pappan din ville ikke ha deg i senga, noe jeg litt tvilende samtykket til. Men når du var blitt tre måneder hadde du sjarmert pappan din til å la deg være oppi. Det var en god avgjørelse! Du har hele veien hatt tilnavnet "skyggen min", du følger meg overalt og er det bare oss hjemme, så ligger du inntil meg/rundt meg/oppå meg og passer på. Jeg er blitt modigere i året som er gått, ting er mindre skummelt sammen med deg og vi har mye moro sammen, vi tre.

Kurs har vi gått og det har vært både lærerikt og interessant, du lærer raskt og blir fremdeles spinnvill av å bare se en klikker, da er du klar for trening! Mye som jeg så for meg som problemområder har gått som en drøm, ja valpebitingen var et spennende moment i hverdagen, men denne var ikke hva jeg gruet meg til. Du går fint i bånd, er behagelig lydig, finnes ikke aggressiv, har ikke ressursforsvar og går overens med alt som har en puls. Og også annet...

Lille Frost, du er en gave av en førstegangshund! Du er deilig sta og egen, full av personlighet og et hjerte av gull. De som sier at vi menneskeliggjør deg tar feil - det finnes ingen mennesker som møter verden med et så åpent sinn som deg, du er bedre enn et menneske. Klok, uredd, glad og elskverdig. Selv farmoren din som hele livet har vært redd for hunder forguder deg. Du er en vakker sjel og det er umulig å ikke se.

Og som en bonus har vi fått bli kjent med så mange gode mennesker på grunn av deg; hvem kunne vite at man fikk med så mange koselige bloggere/lappeeiere på kjøpet av lapphund? Vi håper vi får se mer av dere i levende live opp igjennom!

Vi lærer noe nytt hver dag, av deg og med deg. Du er et oppkomme av påfunn, morsom og intelligent. Vi gleder oss over hver eneste dag vi har med deg. Stian har helt rett når han sier at vi ikke er heldige som har deg, vi er heldige som får være dine!

Kjære Sissel og Per, tusen takk for at dere lot oss kjøpe han og la han bli en del av vår lille familie, vi er dere evig takknemlige!

lørdag 14. august 2010

Roligere tider...

Jeg elsker august og overgangen til høsten! Latere dager, fine turer og vakre farger i skog og mark, hva mer kan man be om?

Og så er det også da man kommer tilbake til en innholdsrik tid med blant annet kurs. Vi har begynt å trene med Tønsberg hundeklubb sin utstillingsgruppe, første treningen var på torsdag og det var kjempemoro. Du kan se at Frost koser seg med all slags trening og utstillingstrening så ut til å være midt i blinken for han! det var en smilende og trøtt gutt som kom hjem på kvelden. Ble veldig godt tatt imot også, jeg er ikke typen som bare dukker opp et sted - må inviteres eller få bekreftelse på at jeg kan komme, selv om det er trening for alle. Vi har alle våre særtrekk, ikke sant?

Vi har endelig fått opp gjerde rundt hele hagen. Det gjenstår noe småplukkarbeid, men nå er hagen inngjerdet iallefall. Frost (og bamsen hans) har virkelig fått strekke på kroppen:



Gode gutten. August har også gitt oss alle slag av bær og frukt på de platede hagene, så Frost går og spiser blåbær, cherrytomater, jordbær og solbær som han selv vil. Tidivs lukter han lammelår, da har han spist rosmarin :) Og basilikum er godt for liten lapp. Han er omtrent ute hele døgnet, men nå som et blir så mørkt på kvelden tar jeg han inn, fordi herr. Grevling passerer utenfor gjerdet vårt. Da viste det seg at Frost faktisk har lyd om det trengs! Han uler, krt og kontant . "du er ikke velkommen". Eneste gang han ikke har kommet inn og hentet meg, men heller blitt stående når noe ikke stemte med hans verdensbilde! Begynner vel å bli stor gutt...

Vi har også begynt å benytte oss av Innlaget, et superbt turområde like ved oss, trolskt og vakkert - man venter bare på at Entene (Ringenes Herre)! Frost koser seg stort der, deilig ulendt terreng - en pust i blåbærlyngen er viktig:



Ellers er alt bra! Jeg startet dagen med å kjøpe meg en toyota yaris verso - drømmebilen. Den hentes på onsdag, er fremdeles litt i sjokk, det er min aller første bil!

Imorgen er det verdens ende (stedet, ikke apokalypsen) som er håpet - det blir deilig!

ha en god helg, alle sammen!

søndag 1. august 2010

Gode lappedager...

10. juli ble Stian 29 år og datoen i år var også vår 9 års dag som kjærester. Dette var årets gave til meg fra Stian. Et finsk lapphundsmykke i sølv, håper det kommer frem på bilde - snille, gode mannen min! Egentlig hadde jeg ikke ønsket meg noe i år, fordi vi planlegger at jeg skal få meg en liten (hunde)bil, som Frost og jeg kan ragge rundt i når Stian har bilen. Men jeg har en snill mann!



På fredags kveld feiret mannen til min bestevenninne 30 års dagen sin med grilling og hygge. Både tobente og firbente koste seg og Frost fikk løpe løs med Spike og Naman. Gode venner som storkoste seg sammen hele kvelden! Ved siden av Naman ser jeg hvor kraftig Frost er for rasen, vakre lapper begge to og Spike er en herlig blanding som min bestevenninne reddet fra den sikre død for mange mange år siden - han er jo bare god rett gjennom! Og dette er smarte gutter, de visste hvor grillmaten ville komme fra: "vi venter bare her, vi".




En herlig mølje i pels og lek:



Frost likte alle sidene til Naman, fra hale til snute:





Og så fant vi snø i juli - det ble litt jul og bursdag på en gang for den gode hr. Frost. Ishallen i Tønsberg var blitt skrapet, så utenfor den lå en stor haug med snø som bare ventet på en villig sjel som ville base i den. Frost meldte seg naturligvis frivillig!



Ellers rusler og går dagene, juli har for meg gått bort i jobbing, august ser roligere ut, med en langhelg fra 13. - 15., hvor jeg har fri.. Da er planen å kose oss, finne nye steder å gå turer og ta masse bilder (Stian fikk nytt kamera til bursdagen sin) og bare nyte livet!

Håper alle som var på Biri koste seg, vi kommer neste år!