fredag 23. desember 2011

Et livstegn

Et lite livstegn fra oss tre, kvelden før kvelden. Vi har det veldig bra, fra forrige blogginnlegg og til nå har det gått i en heidundrande fart - det er slik det går når man jobber som nissens hjelper og sikrer at Vestfolds befolkning får sine julegaver.

Men i all jobbingen har man da rukket sine sedvanlige tradisjoner og hverdagslige gleder. Denne gang fanget på kamera takket være Stian!


Når man er så julesprø som det jeg er, må man faktisk ha hundeleker som er julete. For Frost er myke ting noe av det beste som finnes, så det er ankommet to julete "bamseleker" i hus. Ganske myk i bittet sitt, den godeste Frost.


Og rett så tankefull også...


Vi bor slik til at vi har noen fantastiske skogsområder omtrent rett utenfor døren, mange av dem er en del av lysløypene i området, så det er ofte godt opplyste steder. Dette er vår favorittur; den ligger på et område som heter (Nordre?) Bruserød og på den ene delen av stien får man syv gravrøyser fra jernalderen. Et fantastisk område og en kjempefin tur! Steinen Frost står på (på bildet over her), hopper han alltid på - enhver høyde hvor han kan ha litt fin utsikt er ment for å klatre på, ifølge Frost. Og så blir han så utålmodig om vi ikke er raske nok!


For å komme til steinrøys - delen av skogen går vi over noen jorder, fin sti og fremkommelig på alle tider av året. Så sant det ikke er to meter snø, noe det jo på ingen måte er i år. Enda. Men man kan jo håpe.


For en som er fryktelig engstelig for at vovven sin skal bites av hoggorm og annet rart i de varmere delene av året, må jeg si at det er en befrielse å gå tur når den første nattefrosten har kommet. For da kan Frost snuse og utforske som han selv vil. Tidvis i langline. Bruserød har mye dyr i alle størrelser! Og dog Frost er meget god på innkalling liker jeg ikke tanken på at han skal skremme noe eller skades når han inviterer opp til lek. Som jo er det som skjer. Hver gang.


Fine steinrøysene, det er alltid vakkert på denne strekningen, på andre siden av stien er det skog og villniss, så muligheten for å se rådyr og andre skapninger er alltid stor. Eller en mus eller to, som Frost syns er fryktelig gøy!


Men i førjulstiden er det ikke bare turer i vakker natur som gjelder, tradisjon tro pynter vi til jul siste helgen i november. Og det er i slike øyeblikk vi ser at Frost begynner å bli voksen, det var en stor forskjell å pynte til jul med han som assistent i år, kontra i fjor. Men en sammenkrøllet ball med silkepapir, fylt med tørre godbiter takker ikke gutten nei til!



Disse to fikk jeg i gave av mamma - syns de er så søte.


Siden huset vårt ikke er av det største og jeg syns at et juletre tar litt mer plass enn jeg ønsker, har jeg i år (takket være pappan min, som hjalp meg da jeg ble syk) bygd et tre som henger i stua. Mesteparten av pynten er knytt fast, men jeg kjøpte opp en stor mengde s - kroker og hang opp noen ting som ikke lot seg binde. Det endelige resultatet er jeg mektig fornøyd med!


Denne staselige fyren ble med meg hjem fra Københavnturen min i november, er så glad jeg kjøpte han!

Så det var et lite livstegn fra oss, vi har det som sagt veldig bra, alle tre, men ganske så travelt. Vi har lest blogger her og der, men ikke hatt mulighet til å kommentere. Men vi sender alle bloggerne vi følger gode tanker og vil ønske dere alle en fredfylt og gledelig jul!


Frost stirrer inn i morgendagen, en liten fugl har visket til han at det er et lite berg med gaver til han også!

God jul!