onsdag 21. juli 2010

Genialt!

Frost har egentlig aldri vært veldig glad i sele - jeg avskriver til hans frie sjel som ikke villle være bundet. Men han går som en drøm 99% av tiden! Men særlig nå i varmen merkes det på lillen at han ikke vil være i sele. Jeg syns sele er ypperlig på skogstur etc, og så går vi pentpent i halsbånd. Dette har fungert supert hos oss hele tiden. Bortsett fra at alle morsomme ekspedisjoner får en demper på seg fordi han ikke liker sele. Til nå...

For nå har jeg funnet selen over alle seler! En step - in sele! Se så fin han er! Og ikke minst, glad! Smart løsning, med feste på ryggen, hunden trår bare oppi den 8høres fancy ut, Frost må foreløpig hjelpes oppi den) og så festes den på ryggen. Minimalt med remmer og greier som bretter pelsen til alle kanter og fri flyt i hundens bevegelser:)

Snedig utforming, gullstjerner til den som fant på denne!









Ha en strålende uke, alle sammen, straks helg igjen!

søndag 18. juli 2010

Hva vi lærte denne uken...

Innimellom tror jeg mennesker får utfordringer det er meningen at de skal dra lærdom av. Det kan være små utfordringer og det kan være store.

Tirsdags morgen klokken 7 satte Frost og jeg ut på vår morgentur. Det er et deilig tidspunkt på dagen; det er minimalt med andre folk og hunder, skogens dyreliv har enda ikke lagt seg og livet er bare godt. Fordi vi så tidlig på dagen har all tid i verden satt vi oss på utsiden av skogsstien og så på verden. Frost la seg ned og slik satt vi og kikket. Rundt svingen kommer en mann og hans store hund (den er svær!). Fordi jeg allerede har lært at denne hunden ikke liker Frost, passet det meg fint at vi satt i ro og at Frost hadde knallkontakt med meg (hippiebarnet mitt vil ellers hilse - han skjønner ikke at ikke alle er like glade som han). HUnd og eier passerte fint og Frost og jeg koste oss videre... Trodde jeg...

For gjennom villnisset kommer plutselig hund med eier på slep, hopper over meg og går rett i strupen på Frost. Eier havner oppå meg og det er i det hele tatt en mølje. Frost lager ikke en lyd, faktisk blir han helt slapp. Nå har jeg i etterkant lest på bloggen til Grim (takk mamman til Grim!) hvordan man skal håndtere en hund som angriper en annen hund. På gjeldene tidspunkt hadde jeg ikke anelse, annet enn at jeg tenkte "nei, så faen, om dette skjer". (Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd større ro eller overbevisning, helt merkelig!) Så jeg gjorde det eneste logiske, der man kavet rundt i pels og sprellende bein og redd hundeeier. Jeg knyttet neven halvt , datte den i hundens munn, grep takk i tunga og dro. Med andre armen grep jeg tak i selen på Frost og røsket han vekk og kastet han bortover.

Nå er ikke dette en post om hundeangrep. Frost hadde ikke en skramme, snarer tvert imot, så hadde han et blikk som sa "dæven, det var gøy, mamma, kast meg i gjen!". Jeg hadde kun brennesleutslett på mesteparten av kroppen og noen blåmerker på høyre arm. Hvor dramatisk hendelsen egentlig var er jeg heller ikke sikker på (dog dette er min andre opplevelse med denne hunden, forrige gang satte jeg kneet imellom); ville hunden villle skade Frost tror jeg min hånd ville sett annerledes ut. Frost har heller ikke blitt usikker på hunder, vi tok han til Borrehaugene på kvelden, hvor han fikk leke med flere størrelser :) Men han virker... takknemlig? De siste dagene har kontakten på tur vært annerledes, han er enda mer var på hvorhen jeg er og ligger aller helst i armkroken min. Snodige, gode sjelen...

Men etter at Frost og jeg fikk samlet oss etter tumultene, tuslet vi videre på turen vår - dette hendte på starten. Og da kom jeg til å tenke: Dæven å heldig jeg er! Jeg har en hund som tidvis har problemer med å passere andre hunder fordi han elsker alle! Jeg har en hund som kan luftes på alle døgnets tidspunkt for jeg trenger ikke engste meg for å møte på andre hunder. Jeg trenger ikke rope til møtende hundeeiere om det er hann eller hunn, for min liker ikke det ene eller andre. Dæven så heldig jeg er som har en hund med en enorm kjærlighet til alt! Og sist, men ikke minst: jeg skal aldri igjen klage over min kroppsform eller størrelse - mine kilo kom godt med denne dagen.




Vi har endelig fått gjerdet inn halve tomta (resten tas når porten vår kommer), se så glad en gutt som ser utover sitt kongerike!

mandag 5. juli 2010

Blå søndag og bærbusker

Frost har siden dag en vært en engel i huset. Ja, han var nok definisjonen på valpebiting, men ellers var det aldri noenting - ikke sko, ikke tepper, Frost har aldri egentlig ødelagt noenting. Men i disse dager er han en (harmløs) bølle, med mange underlige og morsomme påfunn!

Søndagsmorgen (Frost og jeg står opp tidlig og tar en langtur før sola rekker å bli varm) sto jeg opp som vanlig og gikk opp på badet. Fordi jeg er nærsynt, fortoner alt seg som en smørje til linser eller briller er satt på. Derfor kunne jeg på gjeldende tidspunkt bare fastslå at det luktet veldig rent i huset! Noe som ikke var veldig rart, det vaskes jo regelmessig her, men det luktet klinisk rent! Etter at jeg var ferdig på badet, tok jeg på linser, kikket ned på baderomsgulvet og oppdaget blå flekker på det allerede blå gulvet. Picassos blå periode? Det var ingenting! Når jeg åpnet døra, kunne jeg følge blå spor ut i stua, rundt den hvite muren på pipa, på kjøkkenet, ut i gangen, og inn på badet igjen. I mens jeg klør meg i hodet og er formet som et spørsmålstegn, ligger det en smilende lappegutt og følger med på meg. Tilbake på badet kan jeg konstatere at vannet i do ikke er blått som det pleier! Og hvor er WC - blått'en hen? Den ligger på bikinien min! Sherlock Holmes, ta deg ei bolle...

Her er hva som har hendt: Frost ventet på Stian natt til søndag, jeg sov som en stein. Frost har åpnet døra til badet, hentet ut wc - blåtten (fra nå av skal dosetet legges ned), tatt wc - blåtten på en luftetur og så returnert den. Avslutningsvis har han lukket inntil døren igjen... Det siste er ikke tull. Og han var fryktelig stolt av seg selv! Hahahaha!

Etter en grundig gulvvask, med mye latter var den egentlige søndagsplanen å ta med Frost på vikingmarkedet på Borrehaugene, men varmen satte en stopper for det. Mulig vi er hønemor og hønefar, men vi syns det var unødvendig varmt for han der. Han fikk heller være med å plante bærbusker i hagen på ettermiddagen:


Blomsterpotter er verdens beste leke! Det samme gjelder blåbær - han var helt over seg over de umodne bærene, mon tro om det blir igjen noe til oss :)


"Den som sover, har nettopp syndet"
Det tar på å finne på rampestreker i nattens mulm og mørke!


"Beste ballen i verden og du er bare min"
Alt i alt nok en produktiv helg! Ellers skjer det lite her. Vi tenker oss en tur til Skrim i august for fjelltrasking og jeg har bestemt meg for å gå mer lydighet med Frost, det tror jeg blir ordentlig moro! og vi håper på et utstillingskurs :)
Ha en fortreffelig uke, alle sammen!