tirsdag 22. november 2011

Glemte skatter...

I en del av ukens storrengjøring fant jeg det gamle kameraet vårt som viste seg å ikke ha vært tømt siden... vel, ja... 20. august 2009... Beste dagen! Så her kommer det mange gode skatter jeg trodde var forsvunnet, om ikke annet, så ihvertfall fra mitt minne.


Her har vi kommet hjem etter den lange og strabasiøse veien fra Sandefjord. Frost tilbragte hele hjemturen på mitt fang, mens han kikket ut av frontruta på bilen. Han hadde ikke hørt noenting om at han skulle sove.


Så da gjorde vi det når vi var kommet hjem, ved siden av det fine teppet vi hadde fått med fra Fjelldronningen.


Tror han syns vi var litt rare, der vi flakset rundt med en firkantet sak i ansiktet som knipset høyt med jevne mellomrom.


Men han var meget så overbærende og forståelsesfull, og meget tilgjengelig for kos! For øvrig så er den stillingen han har her, fremdeles stillingen han inntar når han trenger kos.


Ti dager etter vi hentet han hjem var han på strandtur sammen med et par staffer. Dette var også første gang han opplevde å måtte bades hos oss. det er lite her som er hans naturlige farge. Lille valpen veide dobbelt så mye når han kom hjem på grunn av all sanden. Men for en tur!


Pelsfargen til Frost har utviklet seg i flere steg, denne perioden her var ikke mye pen - de mørke ringene fikk han til å se trist ut uansett hva man gjorde. Eneste som viser at han på ingen måte er trist, er det lure halvsmilet hans som allerede her var oppe og fremme titt og stadig.


Noen ting har vært med Frost siden dag en - det å legge seg til lading hvor som helst (eller sove som det gjerne kalles), er en av disse tingene. Så søt...


Utforskertrangen og nysgjerrigheten har også vært der hele veien, det samme med ansiktet hans som liksom faller litt sammen når han er trøtt.


Tyggeting er bra, her i bestemors hage.


"Sitt" mestret vi kjapt. Se så forventningsfull han var - han vet han er flink!


Kosestund. Han ligger ikke på fanget mitt lenger, men vi har en kosestund i senga på kvelden hvor han ligger på armen min. Da prater vi om dagen som har gått. Og om dagen som kommer.


Som sagt, fargene til Frost har utviklet seg til omtrent nå. Her er vi også litt sånn midt i vokseperioden, så her er han bare rar. Og fryktelig god!


Et stykk Frost lagt til lading...


Søte, fantastiske godgutten vår. Dette er mitt favorittbilde av han, av alle de bildene som er tatt gjennom snart 2,5 år.

Så det var mitt søte innslag sånn midt i uken. Håper alle har en fin uke!

fredag 18. november 2011

November!

Noterer med et lite smil at dette innlegget egentlig er en reprise av forrige gang jeg skrev. Men bær over med meg. Jeg lover at Frost og vi har en fin hverdag ellers også, jeg er bare ikke så god på å ta med kamera!

Søndag som var fikk iallefall Frost invitasjon fra Milli om han ville komme og leke. En invitasjon som er vanskelig å takke nei til, Frost blir jo så glad - halen viftes med bare Millis navn nevnes. Og denne gangen ville hun til og med leke. Skikkelig!


Det er en egen gjensynsglede mellom disse to.


Må si at det er en flott skue å se så mange fine lapper som så rolig trasker avgårde. De vet at det skjer noe bra på enden av denne gåturen. Frost lufter allerede tunga si, det sikreste tegnet i verden på at han koser seg.


To fine brødre. Som går så godt overens og bare koser seg i lag.


Det er en viss likhet mellom de to. Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at helskjønne Leo fort kan bli like kraftig som Frost.


Og så disse to, da. Det er noe helt eget i deres vennskap - de har en egen verden hvor det svimles mellom løping, hopping, velting og tankefullhet. Som her.


Og så var det denne hoppingen, da...


Og veltingen...


Og prating i munnen på hverandre...


En pust i bakken. Lurer fryktelig på hva han tenker på.


Sisten gjennom trærne, vet ikke om det kommer frem, men Leo geiper på dette bilde.


En lappehaug.


Og en nødvendig tanke - og pustepause. Det tar på å ha det så moro!

Nok en gang, en kjempefin dag på Glenne. Jeg var ikke med, da jeg tilbragte helgen i Köbenhavn og Tivolis julemarked. Noe jeg vil anbefale alle å gjøre - det var en fantastisk helg i en vakker by og jeg er sikker på at man blir et bedre menneske bare av å kjenne på stemningen og se på alt det pene, både av lys og pynt.

Ellers er det (endelig) kommet frost og rim. Jeg syns det er så vakkert overalt. Og Frost er på sitt aller beste på denne tiden - det er som å lufte en krysning av en geitekilling og en kattunge. Alle steiner skal klatres på, alle blader skal snus og snuses på og er det en bevegelse i skogen? Ja, da er det best å undersøke først som sist. Så vi har det veldig bra, dog jeg er dårlig på å dokumentere det.

Håper alle, tobente som firbente, får en strålende helg!