tirsdag 13. september 2011

Oppsynsmann

Hagen vår har vært, og er, omkranset av store trær som står på kommunens del av eiendommen. Dermed har vi gjort en avtale med kommunen som sier at om noen trær trengs å felles, så feller dem og så fjerne vi. Dermed får vi veden. Og i august var planen å ta fire store trær som alle viste tegn på å være syke og følgelig var skumle å ha så tett på hus når det blåser kraftig. Kommunen kom og kappet med militærpresisjon og etterlot meter på meter med trær som skulle deles opp kløyves og legges til tørk.

Hvor passer Frost oppi denne beretningen? Vel, enhver jobb hvor en er prisgitt værgudene må tas når værgudene tillater det. Og Frost er ikke god på fysisk adskillelse fra oss; vi kan gjerne dra fra han, men ikke nekt han å være sammen med oss om han kan se oss. Da blir det haraball. Så da tar man og fester vovven i 15 m langline i et tre og lar han være med!


Alt er så meget bedre om man kan være sammen med flokken.



Inspisering av haugene med kvist og løvverk som skulle rett i containeren, fryktelig spennende!

Og så min tålmodige mamma; som er verdens mest hengivne bestmor overfor Frost. Som drar frem riven og lar Frost være så mye kattunge han vil:



Og han blir så glad, tenk han vinner hver gang! Og riven bæres av gårde for en skjennepreken. Riven er en av de få tingene i verden som får Frost til å bjeffe!



Riven er også en av de tingene som virkelig vekker "jaktinnstinktet" til Frost. Rivens bevegelser følges med argusøyne. Før Frost slår til når riven ikke følger med...



Men riven og alle verdens skapninger er ganske trygge... For titt og stadig har riven overtaket på Frost...



Da er det bedre med en morsommere hobby enn jakt. Som konfetti - laging; man tager en hageavfallssekk og river i mindre og mindre biter...



Alt i alt, en velbrukt lørdag, det leende ansiktet med de litt glassaktige øynene sier sitt - Frost sov som en stein resten av dagen. Helt utslått!



Håper alle har en fin uke!