Og dagene går...

Puh, det har vært hektiske dager:)

Forrige helg tilbragte gutta mine i Bergen og der jeg fikk skrevet mye på kapitlene mine, kan jeg med hånda på hjerte si at så lenge min fysiske og psykiske helse holder skal jeg ha hund (Finsk lapphund!!!) i mitt liv - dæven så tomt og stusselig uten Frost! Stian er jo endel borte, så det er jeg jo vant med, men hverdagen uten Frost er stille... Men de hadde storkost seg, må innrømme at man blir fryktelig stolt når man hører om fremmede som skryter ens hund opp i skyene pga god oppførsel. Stian var helt over seg over hvor flink han hadde vært og flyturen var ikke noe problem. Det samme gjaldt det å sove i telt. Tror vi kan innse at vi har en glad og positiv hund med stor eventyrlyst:) Bilder fra denne turen kommer senere!

Etter to dager hjemme reiste Stian avgårde igjen på militærøvelse, så Frost og jeg har holder fortet sammen. Frost disponerer nå hele huset når han er alene/om natta og i denne varmen kommer han kun opp fra kjellerens kjølige flisgulv for å få kos, tur eller sjekke om jeg fremdeles er her. Fryktelig god gutt og det er ikke noe problem å være alene med han!

Ellers er det lite nytt, jeg skal levere tre kapitler 9. juni, så dagene går egentlig i skriving og skogsutforsking med Frost (vi finner konstant nye stier og steder å gå). Vi går på tidspunkt hvor det ikke er noen andre i skogen, så får sett mye fint dyreliv og koser oss stort.

Neste post er Drammensutstilling, hvor undertegnede kun vil være tilstede i ånden, da jeg må jobbe... Men Stian og Frost kommer, sammen med min lillesøster (Frost' stolte "tante") som kommer med finfint kamera! De gleder seg stort og håper å se mange av dere der!

Ha en fortsatt fin uke, alle sammen, ser ut til at værgudene opprettholder det fine været hetl til helgen! Undertegnede håper å se dere på et annet hjørne :)

17. mai!

Da har vi feiret Frost sin første 17. mai. Det var en virkelig deilig dag som ble feiret rolig hos Stians foreldre, med god mat og godt selskap - Frost storkoser seg hos dem, så det var jo nødt til å bli hyggelig. og så bor det en råvakker schæfer i nabohuset, som Frost får leke med og da er alt som det skal være! Stian og Frost tuslet opp til skolen like ved utpå ettermiddagen, hvor Frost fikk oppleve korpsmusikk og masse barn og annet liv. Gikk så fint, ikke noe problem å ha med denne karen bort til nye steder - han er jo bare smilende og fornøyd!

En deilig dag ble det, men jeg tror at høydepunktet for solstråla var gjensynet med hans aller første leke, som vi fant i en gjennomrydding av bilen på kvelden, se så glad han er, "frosken min"!




Og så noen bilder av 17. maisgutten - en avslappet liten fyr som koste seg i finværet

Håper alle hadde en like deilig dag som oss! Neste post på vårt program er Bergen - imorgen reiser Stian og Frost til Bergen og kommer hjem på mandags kveld. De skal på årstinget til Bifrost, med masse andre mennesker og hunder og telting. Det blir en opplevelse for gutta! Jeg skal jobbe, dessuten så har jeg tre kapitler som skal være ferdig til 9. juni, så tenker at dagene skal gå unna, men det blir allikevel rart å ha huset helt for seg selv - blir første gang på leeenge!

Sagaen om de frigjorte tær...

Det var en gang en liten hund som tidvis adlød navnet Frost. Han var en glad liten gutt, med nysgjerrighet for to og livsglede til enda fler! En dag på tur i skogen møtte Frost på sommerguden Nilak. Nilak var veldig fortvilet over at vinterguden ikke ville slippe til varmen til Nilak, slik at gresset og blomstene kunne gledes over menneskenes nakne tær. Blomster og gress vokser nemlig bedre på den måten! Ved å kjenne menneskers glede over vår og sommer strekker alt seg mot solen.

Frost var mer enn behjelpelig, som liten godgutt han er, og lurte på hvordan han kunne hjelpe? Jo, fortalte Nilak, man måtte tvinge alle verdens mennesker til å ta av seg sokkene sine og vifte med tærne, selv om det enda var litt kaldt. Frost skjønte poenget, men syns det var litt vanskelig å skulle gjøre - mamma hadde jo fortalt han at slikt ikke var lov. Men Nilak hadde løsningen: jeg skal midlertidig slå av hørselen og hukommelsen din, slik at du ikke vet at du gjør noe galt - du skal få være valp litt til!

Frost ble veldig glad! Han likte nemlig godt å være valp forrige gang og ble enda gladere når han attpåtil kunne hjelpe vårguden med å få frem varmen, så han takket ja til oppgaven og begav seg hjem med all vilje og intensjon som finnes - sokkene skulle av! Etter litt kamp i heimen, fikk han i sin iver fjernet 4 sokker på kort tid og Nilak holdt sitt løfte og lot Frost være valp litt til...

og snipp, snapp, snute, det er grunnen til at jeg nå sitter her uten sokker... og at det er varmere idag! Og at eventyret skrives ute!

Helgen som var...

... var i hagens navn, med Frost som selvutnevnt oppsynsmann! Det skiftende været la ikke en demper på arbeidet, Frost var god og møkkete etter både fredag og lørdagens arbeid, men bildene er fra søndagen, når værgudene spilte på lag! Tusen takk til mine foreldre (verdens beste) som hjalp til med planting og som ikke lot seg affisere av haglbygene og regnet som fulgte oss helgens to første dager!

Her inspiseres villnisset bak den plantede hekken; nye venner å få i form av insekter og andre kryp! Det er dessuten her nye skudd av gress og andre planter som bringer frem Frost sin indre vegetarianer.

Oppsynsmannen for dagen var sponset av Lollipop - en hunds beste venn på varme dager, med sjokolade på toppen til den glade eier! Frost storkoste seg som oppsynsmann/gartnerassistent, pga været fikk jeg ikke tatt bilde av hans nyoppfunnede hundesport "tujarulling", hvor oppgaven ser ut til å være å raskest mulig få tujaens rotsystem ut av nettet den kom i - sparte oss mye arbeid (selv om det kan sies at det sikkert hadde gått raskere uten Frost sin hjelp, men det ville ikke vært like moro) og Frost var plutselig meget møkkete... Merkelig...

Det endelige resultatet av helgens arbeid var 28 tujaplanter, 2 syriner og 2 tomatplanter plantet på sine respektive plasser i hagen som i økende grad nå ser ut som en hage, ikke en treningsarena for militærets utprøvning av bomber og granater!

En sliten gutt og en fin hage - se han smiler, tror han er fornøyd med egen innsats!