En av Stians bedre ideer den siste tiden var når han foreslo at vi skulle høre om det passet for Milli at Frost kom og lekte med henne. Gleden var stor når Milli kunne fortelle at vi var hjertelige velkomne!
Jeg tror Frost kjenner navnet til Milli, for når jeg på morgenturen vår svingte inn på en sti som halverer turen vår og forklarte Frost at vi ikke trengte å gå så kjempelang tur fordi vi skulle til Milli, viftet han med halen og travet hjem igjen. Og når vi kom fram til Milli, da visste han hvor han var hen! Og travet avgårde i lykke, i jakt på sin aller beste lekekamerat. Som vi jo fant, sittende som en stolt saltstøtte ved sin mor - vi er så imponerte, Gry! Flinke, vakre jenta!
Ingenting å si på gleden over å se hverandre igjen, sjarmerende med labben til Frost på Millis hode - en slags misforstått high - five...
Gjensynsgleden mellom disse to firbente er rett og slett varmende! Frost er fryktelig glad i å leke med Milli; hun er så morsom og helt med på fanteri og moro! Det er hopp og sprett og en herlig mølje av labber og pels. Fantastisk!
Frost lar seg villig velte av Milli. Det skal sies at Milli også veltes en del av Frost.
Frost er egentlig ikke en pinnegutt, men han han diskriminerer ikke på potensielle leker. Og å inviteres opp til et par runder på dansegulvet av Milli, hvor det er pinnevals som gjelder, det takker ikke Frost nei til.
Det tar på å danse pinnevalsen, to slitne lapper som koser seg i vårsolen. Sjarmerende smale i øynene begge to.
Kjære Gry og Milli, takk for en kjempekoselig lekedate. Vi tobente koste oss vel så mye som Frost og gleder oss til neste gang!
Ha en finfin uke, alle sammen!
mandag 28. mars 2011
onsdag 23. mars 2011
Å forstå sin hund...
Gårsdagens plan om å reise til Bamble og røntge Frost ble utsatt grunnet sykdom på dyreklinikken. Men takk til alle dere som har sendt meg lykkeønskninger, jeg skal holde dere oppdatert på når vi får ny time etc.
Men siden Frost egentlig skulle være flink røntgegutt på dagen, hadde jeg kjøpt et helt spiserør til han til å kose seg med når han kom hjem. Dette måtte han jo få uansett - Frost er jo alltid flink! Å for en gjensynsglede; Frost er mer enn gjennomsnittlig glad i tyggeting med litt substans og smak, så spiserør er en av favorittene hans. Den ble båret rundt i huset, pent lagt på pledd, dyttet på og lekt med. Til slutt endte spiserøret opp i sofaen og Frost ga tegn på at det var tid for å gå en tur. Så Frost og jeg gjorde oss klare til å rusle,kom ut og ved postkassene satte Frost seg ned. Han nektet å gå lengre. All lokking og kommando rikket ikke vovven. Han satt bare og så bedrøvelig ut...
På spørsmålet om han ikke ville gå, bare pustet han tungt. Og bedrøvelig. Med de tristeste øynene i verden. Og det er her jeg ikke vet om jeg burde fortelle videre, men la gå. For jeg begynner å kjenne Frost' mange trekk og innfall. Så jeg spør den trygge bamse om han vil hente spiserøret sitt. Hvorpå den bedrøvelige vov omgjøres til et stort smil som løper hjem. Jeg låser opp døren, han løper inn og henter røret sitt og er turklar. Så der gikk vi da, jeg med et smil om munnen, Frost med munnen full av rør. Og ja, røret ble med på hele turen og forært når vi kom hjem igjen.
Rare sjelen...
Pene sofaputen!
Og takk til alle dere som har rost Frost for hans oppførsel i ringen på Kongsberg - det varmer og gjør meg, og oss, stoltere enn noen gang har vært.
Men siden Frost egentlig skulle være flink røntgegutt på dagen, hadde jeg kjøpt et helt spiserør til han til å kose seg med når han kom hjem. Dette måtte han jo få uansett - Frost er jo alltid flink! Å for en gjensynsglede; Frost er mer enn gjennomsnittlig glad i tyggeting med litt substans og smak, så spiserør er en av favorittene hans. Den ble båret rundt i huset, pent lagt på pledd, dyttet på og lekt med. Til slutt endte spiserøret opp i sofaen og Frost ga tegn på at det var tid for å gå en tur. Så Frost og jeg gjorde oss klare til å rusle,kom ut og ved postkassene satte Frost seg ned. Han nektet å gå lengre. All lokking og kommando rikket ikke vovven. Han satt bare og så bedrøvelig ut...
På spørsmålet om han ikke ville gå, bare pustet han tungt. Og bedrøvelig. Med de tristeste øynene i verden. Og det er her jeg ikke vet om jeg burde fortelle videre, men la gå. For jeg begynner å kjenne Frost' mange trekk og innfall. Så jeg spør den trygge bamse om han vil hente spiserøret sitt. Hvorpå den bedrøvelige vov omgjøres til et stort smil som løper hjem. Jeg låser opp døren, han løper inn og henter røret sitt og er turklar. Så der gikk vi da, jeg med et smil om munnen, Frost med munnen full av rør. Og ja, røret ble med på hele turen og forært når vi kom hjem igjen.
Rare sjelen...
Pene sofaputen!
Og takk til alle dere som har rost Frost for hans oppførsel i ringen på Kongsberg - det varmer og gjør meg, og oss, stoltere enn noen gang har vært.
lørdag 12. mars 2011
Utstilling på Kongsberg 12. 03. 11
Da har vi tilbakelagt Kongsbergutstillingen på denne siden av sommeren. Og for en fantastisk dag! Denne utstillingen markerte årsdagen for vår "karriere" i utstillingens verden og dermed er også bloggen vår rukket å bli ett år.
Dagen begynte tidlig, fordi det var så mange påmeldte. Jeg var oppe halve seks, Stian sto opp seks. Frost ble først med meg opp og ventet på meg mens jeg var i dusjen og gjorde meg klar, men så ut til å fastslå at hans gale mennesker sikkert ikke skulle ha han med, og gikk følgelig og la seg igjen... Så feil kan man ta.
Vel fremme var vi deltagere i andre klasse i ringen, som var fint - det er godt for sommerfuglene i magen å se hvordan ting gjøres før man skal i ilden. Og denne gangen hadde jeg skikkelig sommerfugler. Hvorfor aner jeg ikke, men de ble nå med på turen.
Men når Frost og jeg kom oss i ringen, var alt som normalt; Frost vet hva han skal når utstillinsgbåndet kommer på - da vet han at han skal vise seg frem. Og stråler! Dagens kritikk ligger hos min mor, da vi laminerer alle Frost' kritikker, sammen med tilhørende sløyfe(r) og setter i perm. Idag ble det rødt uten plassering, men Excellent. Det var stas. Av alt som sto på kritikken, var det "prima gemytt" som varmet mest. Det er stort å ha en hannhund som ikke affiseres av andre hunders utagering. Noe det var mye av i ringen i dag, etter min mening. Og vi er alltid fornøyd, uansett utfall - Frost fortsetter å være BIV uansett farge på sløyfer og eventuelle rosetter.
Når man er ferdig i ringen, er det jo den beste delen: det sosiale. Og det var det mye av denne dagen - vi har storkost oss, så takk til alle dere som slo av en prat og var med på å lage en super dag! Det er et hyggelig miljø å tilbringe tid i, både for to - og firbent!
Og gratulerer til Kennel Fjelldronningen for HP i oppdretterklassen, vi er så glad og stolte på deres vegne!
Ønsker alle en strålende søndag!
Avslutter med litt bilder fra fine dagen:
Liten gutt på mammas fang, godt å ta en hvil...
Syns Frost og jeg begynner å ha en god rytme sammen, vi koser oss i ringen og det tror jeg merkes...
Oppstilling er viktig; Frost ser så stolt ut når han kommer frem til dommeren og skal stå stille...
Vår suksessoppskrift? Lungemos og kyllling i små biter...
Dagen begynte tidlig, fordi det var så mange påmeldte. Jeg var oppe halve seks, Stian sto opp seks. Frost ble først med meg opp og ventet på meg mens jeg var i dusjen og gjorde meg klar, men så ut til å fastslå at hans gale mennesker sikkert ikke skulle ha han med, og gikk følgelig og la seg igjen... Så feil kan man ta.
Vel fremme var vi deltagere i andre klasse i ringen, som var fint - det er godt for sommerfuglene i magen å se hvordan ting gjøres før man skal i ilden. Og denne gangen hadde jeg skikkelig sommerfugler. Hvorfor aner jeg ikke, men de ble nå med på turen.
Men når Frost og jeg kom oss i ringen, var alt som normalt; Frost vet hva han skal når utstillinsgbåndet kommer på - da vet han at han skal vise seg frem. Og stråler! Dagens kritikk ligger hos min mor, da vi laminerer alle Frost' kritikker, sammen med tilhørende sløyfe(r) og setter i perm. Idag ble det rødt uten plassering, men Excellent. Det var stas. Av alt som sto på kritikken, var det "prima gemytt" som varmet mest. Det er stort å ha en hannhund som ikke affiseres av andre hunders utagering. Noe det var mye av i ringen i dag, etter min mening. Og vi er alltid fornøyd, uansett utfall - Frost fortsetter å være BIV uansett farge på sløyfer og eventuelle rosetter.
Når man er ferdig i ringen, er det jo den beste delen: det sosiale. Og det var det mye av denne dagen - vi har storkost oss, så takk til alle dere som slo av en prat og var med på å lage en super dag! Det er et hyggelig miljø å tilbringe tid i, både for to - og firbent!
Og gratulerer til Kennel Fjelldronningen for HP i oppdretterklassen, vi er så glad og stolte på deres vegne!
Ønsker alle en strålende søndag!
Avslutter med litt bilder fra fine dagen:
Liten gutt på mammas fang, godt å ta en hvil...
Syns Frost og jeg begynner å ha en god rytme sammen, vi koser oss i ringen og det tror jeg merkes...
Oppstilling er viktig; Frost ser så stolt ut når han kommer frem til dommeren og skal stå stille...
Vår suksessoppskrift? Lungemos og kyllling i små biter...
Abonner på:
Innlegg (Atom)