August

Om et par timer kan man fastslå at høsten er ankommet. Iallefall om man ser på kalenderen.

August har vært full av mye ymse. Bra ymse. Men det har gått en kule varmt. Jeg har lest blogger hele veien, men jeg har ikke fått kommentert noe. Det vil forandre seg nå, nå som man er tilbake til en normal rytme i hverdagen.

Etter et fantastisk opphold på Biri har ting gått slag i slag. Lite har vært direkte hunderelatert, men nå er nå Frost med på alt som skjer i vår hverdag, så noe hunderelatert må det kunne sies å være.

20. august hadde Frost vært hos oss i to år. Hva vi drev med før han kom i hus og ikke minst hvor tiden har blitt av, vet jeg ikke. Det eneste som kan fastslås er at dagene er bedre enn uten han og han er en solstråle som skal være hos oss lenge. Gode gutten; halvt kattunge, halvt fjellgeit. Og faktisk en riktig så veloppdragen lappegutt. Rett og slett en fantastisk berikende sjel å tilbringe tid med. Med bøttevis av personlighet!

Jeg er overbevist om at han har planlagt morgenturerene våre lenge før han vekker meg og den eneste gangen jeg opplever han som sta er om jeg ymter frempå at vi ikke skal gå der han har bestemt vi skal gå. For det er han klar på. Og det blir fine turer av det, varierte og morsomme. Som da vi befant oss langt inni skogen 10. august. Jeg i mine egne tanker, Frost i "Ferdinand - modus", luktende på blomster.

Jeg hadde en ønske om å mentalteste Frost i forbindelse med eventuell avl, men når jeg først oppdaget at det er mulig å gjøre det i nærheten er Frost egentlig blitt for gammel til at det har noe å si. Men en av oppgavene på mentaltesting er å møte en ukjent person i nytt terreng. Om ikke helt i det ordlaget. Og jeg har alltid vært litt nysgjerrig på hvordan Frost ville reagere på det. Men det var vel ikke helt i tankene mine denne morningen, halv sju med sola i ansiktet. Ikke før Frost plutselig ble veldig i glad med halen og strammet seg opp, som han gjør når han blir nysgjerrig på noe. Dette er hans standard reaksjon på alt i verden. Glad hale og åpent sinn. Og et stykke fra oss på stien denne vakre morningen kom det en kamuflasjekledd herre ut av buskaset, med rifle på ryggen, som hilser og går videre. Hvordan kunne jeg vite at dette var startdagen på bukkejakta?

Enden på visa var iallefall en veldig glad lappegutt som resten av turen kikket inn i busker i håp om å finne flere kamo-menn. Tror jeg kan fastslå at mentaltester er overflødig. Han er faktisk "sikker som banken", som jeg ble fortalt på Biri.

Og så har han vært oppussingshjelpen min/vår. Vi har i sommer tatt hele hovedetasjen, alt er malt og gulv byttet. Er så meget fornøyd, endelig ser stua og gangen presentabel ut og det kunne aldri vært gjort med like mye latter (og effektivitet) uten Frost. En god "sitt og bli" kommando er gull verdt når man trenger at noen holder fast maleplast som skulle utover alt for å ikke søle.

August har også betydd oppstart på utstillingstrening igjen, noe som alltid er moro. Håper å ta noen kurs utover høsten, men har ikke helt bestemt oss for hva eller når. Nå for tiden trener vi så mye hjemme at kurs føles litt mye. Men Frost er blitt konge på å passere andre hunder. Bortsett fra lille labradorvalpen i dag på 10 uker - hun måtte man hilse på, hun var så søt at man nesten kunne få hull i tennene. Og Frost er en drøm med valper. Egentlig alle små skapninger.

I september er det tid for revaksinering og helsjekk av bamsen vår, som gjøres hvert år. Samtidig skal det tas blodprøve til gentesting. Men om det er rosegutten lykkelig uvitende...



Håper alle har en fin uke! Snart er det helg igjen!

En "pampig kille" dro til Biri

En fantastisk helg som gikk så altfor fort er over og vi er hjemme igjen, fulle av inntrykk og sjelefred. Først av alt: takk for en fantastisk helg, den skal vi leve lenge på og vi gleder oss stort til neste år!

Samtidig en takk til Furuodden camping, som må kunne sies å være personifiseringen av gjenstmildhet!

Vi ankom relativt sent på fredagen og fikk plassert oss i hytta, som var kjempefin. I hytta nedenfor oss sto det en vakker lappejente og boffet på Frost. I skumringen var det ikke bare enkelt å se hvem det var, men jeg tror hundene hadde oppdaget det: det var jo Tussi! Og for en gjensynsglede!



Ingen tvil om hvem som var sjefen, Frost lot seg rulle rundt og var helt våt rundt ørene etter å ha blitt overøst av søskenkjærlighet.



Men se! Vi kan være voksne og velopdratte også, de gikk så fint sammen på tur. Veldig koselig. Tussi er jo så søt, både av utseende og oppførsel!



Og så var det utstilling da. Vi dro til Biri med et mål for øye: å ha en strålende dag. Etter Drammensutstillingen, hvor Frost (og jeg) datt litt sammen i varmen, har egentlig mitt fokus vært at Frost skulle kose seg i ringen. Jeg står fast ved at om han på et tidspunkt viser tegn til å ikke kose seg, så slutter vi med utstillinger. Enn så lenger ser han ut til å storkose seg. Og det gjorde vi virkelig denne dagen. Frost sto klar når jeg fant frem utstillingsbåndet hans og vi hadde det så gøy i ringen, han og jeg!


Lungemos, dog en kanonbra godbit, smelter i varmen. Frost lar seg ikke affisere av slike detaljer... Godt er det, lell...


Vi stilte i samme gruppe som Nallefar idag, som gjorde det veldig bra på denne dagen. All ære og gratulerer så masse med velfortjent skryt og premiering! Se så fin Frost' pappa er!


Også Nallesønnen da. Ingenting å si på fokus idag, Frost var helt med. Glad og fornøyd. Sånn som han jo egentlig som oftest er.


Gjeipe til fotografen er viktig... Frost er jo full av spillopper, han syns det ble lenge å vente mens de fire andre i gruppen ble vurdert, så han la seg like godt ned. Dommeren viste han en pipeleke under vurderingen og som den klikkertrente vovven Frost er begynte han å tilby sine kunster. Alltid smilende og fornøyd. Dette så ut til å sjarmere dommeren, han likte virkelig Frost og han fikk så mye skryt.

Dommeren idag opplevde jeg som meget sympatisk og dyktig. Frost likte han like godt og kroet seg under "kosen". Eller vurderingen som det heter. Det ble blå sløyfe idag, men en kritikk som man i aller høyeste grad kan være fornøyd med:
"Pampig kille (hihi). Vakkert hode og uttrykk. Bra skalle. Noe tette ører. Herlige øyne til farge og form. Herlig bryst med bra forbryst. Herlig benst. Bra mellanh. og tasser. Kunne rørt seg mer effektivt. Noe tåvid bak"

De tette ørene får jeg ikke gjort noe med, "tåvid" tar man selvkritikk på - det er pga min evne (eller tidivise mangel på sådan) til å avpasse farten. Men kjære, vi hadde det da kjempegøy og dommeren syns Frost var en flott kille, det var bare disse småtingene, som han selv sa. Helt klart en dommer jeg håper å få stille for igjen. Tette ører eller ei:)


Fredagskveld var vi en flokk som gikk tur, det var så koselig. Fredelig og sosialt - er det rart det er påvist at hund er godt for helsen?!

Så som sagt, en strålende helg. Værgudene spilte på lag og ting kunne vel ikke vært bedre. På vår vei hjem fra Biri kjørte vi gjennom Hønefoss, hvor jeg vokste opp. Rart og koselig å være tilbake. Og se at man selv etter mange år kjenner seg skremmende godt igjen. Litt sånn som disse to:

De var iallefall glad for å se hverandre igjen, vakreste søskenparet. Man kan lære mye av slike fredfulle sjeler.

Ønsker dere alle en god august videre. Biri var min ferie i år, så i morgen er det tilbake på jobb. Men jeg har noen fridager innimellom, som skal nytes!

Og så må jeg nok en gang få takke alle dere som roser Frost til oss utenfor utstillingsringen. Det er både varmende og rørende for to relativt uerfarne hundeeiere.