søndag 26. september 2010

Regntunge dager...

Denne helgen ville ikke værgudene spille på lag, så våre opprinnelige planer måtte utsettes - vi kommer sterkere tilbake!

Men på lørdag var det på ettermiddagen var det en åpning hvor vinden løyet og regnet tok en pause, så vi kastet oss i bilen og dro på Innlaget. Der får Frost gå løs, han løp og hoppet og spratt, inn i skogen og ut igjen på stien - han går ikke langt. Og plutselig hoppet han ut i skogen og forsvant! Fra min vinkel så det ut som om han skadet seg, men neida, han dro beinet sitt etter seg, ikke fordi det var skadet, men fordi det som så ut som en slette, faktisk var en myr. Gode gutten, hoppet opp og slang seg i blåbærlyngen, hvor han strakk seg og vrei seg rundt. Og kom tilbake helt fin! Sliten og fornøyd gutt etter halvannen time med lek og utforskning i skogen. da var det godt å komme hjem og se at det var kjøpt inn favorittgodisen: Frost elsker de hvite hudrullene som er å få kjøpt. Her i byen finner jeg dem kun i str. blyant og str. balltre. Frost får str. balltre, best i verden:





Tenker som så at han får trent litt finmotorikk når han bærer rundt på den, holder den og leker med den. Og se så glad han er! Mest imponert over at han iløpet av natt til søndag bar den ned trappa og la den ved siden av meg i senga, slik at jeg kunne passe på den... Lurte ikke noe særlig når jeg våknet, hahahaha!

Ellers er vi klare for utstilling, Frost og jeg var på trening igjen på torsdag; nå begynner det virkelig å bli saker her - han går som en gud. Størsteparten av treningen nå ligger i å få en korrekt "stå" og litt småplukk. Så moro! Og tenker å gå med han selv i ringen på Kongsberg.

Og så litt latter (selv om jeg har fryktelig dårlig samvittighet): Frost har den siste uken vært urolig, ikke funnet roen, maset og kavet litt. Tuslet rundt og pipet en del, lagt seg og sprettet opp igjen. Fordi det har vært så dårlig vær har jeg hatt han mer inne, så har antatt at det var det. Når det ikke gav seg, tok jeg en full kroppssjekk på han og sjekker om han hadde vondt noe sted. Hele tiden ignorert pipingen og avskrev det tilslutt som løpetid, det er joe noen tisper rundt her. Men neida, gullet er ikke sykt, det er ikke løpetid, det er ikke noe som helst. Annet enn den defekte sauebamsen hans som brekte ute i hagen på eget initiativ. Med jevne intervaller... På slike dager føler jeg meg virkelig som en tilstedeværende og dyktig hundeier... Eller bare teit...



Jaja, vi ser mot en ny uke, håper den blir god og innholdsrik for alle og satser på mindre sauetøys og mer moro!

Ha en finfin uke, tobente som firbente!

tirsdag 21. september 2010

Utstilling

Gode dagen, hvor både Hundesport og Vi med hund kom i posten. Et kjærkomment avbrekk fra all faglitteraturen som leses for øyeblikket!

Innimellom føler jeg meg modig, selv om jeg ikke er det. Litt sånn på toppen av verden. Da får man innfall som gjerne viser seg å være morsomme, men som jeg umiddelbart angrer på at jeg har gjort. Som å melde seg på utstilling i Kongsberg 14. november. Som nå er gjort. Betalt og alt. Vi er klare for utstilling 14. november! Hurra!


"Jeg er klar for utstilling, se så fin jeg er"

fredag 17. september 2010

Dyrlege, utstillingstrening og høst!

Da er snart enda en uke avrundet. Denne uken har det vært litt ymse som har vært gjort.

Mandag var vi hos dyrlegen for revaksinering av Frost. Han er nå 52 cm høy, 24, 8 kg tung og fin fra snute til haletipp. Dyrlegen vår går over Frost og sjekker tenner, snute, øyne, lytter på hjerte etc når vi er der, samtidig som han da fikk sprøyte. Frost liker dyrlegen vår veldig godt og traver inn med hale høyt hevet og klar for kos og moro. Mens han var valp dro vi innom og hilste på, selv om vi ikke hadde time der, slik at Frost skulle bli vant til stedet. Flinke gutten.

Tirsdag regnet det. Frost liker ikke regnvær. Men det jobber jeg med - regner det gjør vi turene enda morsommere, det bærer frukter, regnet er ikke lenger et like kjipt for den lille knotten. Så denne dagen tok vi en sti vi ikke har gått så mye og istedet for å holde oss på stien, så forserte vi et svært hogstfelt med masse stubber, traktorspor og avkappede grener - Frost storkoste seg!

Onsdag presterte jeg det virkelig store. Etter å ha vært nede ien grøft for å plukke opp Frost' etterlatenskaper snublet jeg på vei opp igjen fra denne lille bakken og tok "svanens død" rett i asfalten. Må ha sett utrolig dumt ut:) jeg lo enda mer når jeg så Frost som satt og så på meg med et skakt hode og et "var nå det så smart, da?" - blikk. Fikk haltet meg hjem og der buksa hadde holdt, så var knærne mine mindre holdbare, så de ser nå ut som knærne til en treåring - oppskrapt og plastret:) Frost og Stian tok en tur på Borrehaugene på kvelden og der så de en 15 rådyr. Frost går lett i invitasjon til lek - positur nå vi ser rådyr, tror han syns de er fryktelig morsomme!

Torsdag var det utstillingstrening med hundeklubben og endelig fikk jeg vært med. det er noe av det koseligste jeg har gjort på lenge. Frost var fryktelig ukonsentrert til å begynne med, men så fikk vi låne et sånn ordentlig utstillingsbånd og simsalabim, så gikk han som som han aldri har gjort noe annet. Det er moro og Frost koser seg stort. Må si at det mange fine hunder der ute, Frost har lagt sin elsk på den ene bulldoggen der. Men nå elsker Frost alle, da!

Idag har vi vært på en times tur i skogen, tror jeg skal ta han en tur på Skallevoldstranda etterpå. stian er på militærøvelse, så det er Frost og jeg som holder fortet. Dagen går med på å skrive, jeg har ferie for å gjøre ferdig avhandlingen min som leveres 8. nov (nervepirrende!), 7,5 års studier nærmer seg slutten. Så skal Frost og jeg kose oss i kveld med litt lydighetstrening og trivsel.

Resten av helgen blir en deilig kombinasjon av skriving og kos med Frost - livet er ikke det verste man har!

God helg til alle sammen, tobente som firbente!


Sliten gutt, innholdsrik uke.

mandag 6. september 2010

Borrehaugene

Her er Frost sitt favoritt - turområde. Vi har vært her masse siden Frost var bitteliten. Om du er en jævel på å kaste sten, kan man si at Borrehaugene ligger et steinkast ifra oss. For oss vanlige mennesker, er det en superkort biltur. Et vakkert område, som til tider av døgnet er nesten helt tomt for folk. Frost storkoser seg der, smiler fra øre til øre når han får løpe rundt:












Ha en strålende uke, firbente som tobente!