fredag 23. desember 2011

Et livstegn

Et lite livstegn fra oss tre, kvelden før kvelden. Vi har det veldig bra, fra forrige blogginnlegg og til nå har det gått i en heidundrande fart - det er slik det går når man jobber som nissens hjelper og sikrer at Vestfolds befolkning får sine julegaver.

Men i all jobbingen har man da rukket sine sedvanlige tradisjoner og hverdagslige gleder. Denne gang fanget på kamera takket være Stian!


Når man er så julesprø som det jeg er, må man faktisk ha hundeleker som er julete. For Frost er myke ting noe av det beste som finnes, så det er ankommet to julete "bamseleker" i hus. Ganske myk i bittet sitt, den godeste Frost.


Og rett så tankefull også...


Vi bor slik til at vi har noen fantastiske skogsområder omtrent rett utenfor døren, mange av dem er en del av lysløypene i området, så det er ofte godt opplyste steder. Dette er vår favorittur; den ligger på et område som heter (Nordre?) Bruserød og på den ene delen av stien får man syv gravrøyser fra jernalderen. Et fantastisk område og en kjempefin tur! Steinen Frost står på (på bildet over her), hopper han alltid på - enhver høyde hvor han kan ha litt fin utsikt er ment for å klatre på, ifølge Frost. Og så blir han så utålmodig om vi ikke er raske nok!


For å komme til steinrøys - delen av skogen går vi over noen jorder, fin sti og fremkommelig på alle tider av året. Så sant det ikke er to meter snø, noe det jo på ingen måte er i år. Enda. Men man kan jo håpe.


For en som er fryktelig engstelig for at vovven sin skal bites av hoggorm og annet rart i de varmere delene av året, må jeg si at det er en befrielse å gå tur når den første nattefrosten har kommet. For da kan Frost snuse og utforske som han selv vil. Tidvis i langline. Bruserød har mye dyr i alle størrelser! Og dog Frost er meget god på innkalling liker jeg ikke tanken på at han skal skremme noe eller skades når han inviterer opp til lek. Som jo er det som skjer. Hver gang.


Fine steinrøysene, det er alltid vakkert på denne strekningen, på andre siden av stien er det skog og villniss, så muligheten for å se rådyr og andre skapninger er alltid stor. Eller en mus eller to, som Frost syns er fryktelig gøy!


Men i førjulstiden er det ikke bare turer i vakker natur som gjelder, tradisjon tro pynter vi til jul siste helgen i november. Og det er i slike øyeblikk vi ser at Frost begynner å bli voksen, det var en stor forskjell å pynte til jul med han som assistent i år, kontra i fjor. Men en sammenkrøllet ball med silkepapir, fylt med tørre godbiter takker ikke gutten nei til!



Disse to fikk jeg i gave av mamma - syns de er så søte.


Siden huset vårt ikke er av det største og jeg syns at et juletre tar litt mer plass enn jeg ønsker, har jeg i år (takket være pappan min, som hjalp meg da jeg ble syk) bygd et tre som henger i stua. Mesteparten av pynten er knytt fast, men jeg kjøpte opp en stor mengde s - kroker og hang opp noen ting som ikke lot seg binde. Det endelige resultatet er jeg mektig fornøyd med!


Denne staselige fyren ble med meg hjem fra Københavnturen min i november, er så glad jeg kjøpte han!

Så det var et lite livstegn fra oss, vi har det som sagt veldig bra, alle tre, men ganske så travelt. Vi har lest blogger her og der, men ikke hatt mulighet til å kommentere. Men vi sender alle bloggerne vi følger gode tanker og vil ønske dere alle en fredfylt og gledelig jul!


Frost stirrer inn i morgendagen, en liten fugl har visket til han at det er et lite berg med gaver til han også!

God jul!

tirsdag 22. november 2011

Glemte skatter...

I en del av ukens storrengjøring fant jeg det gamle kameraet vårt som viste seg å ikke ha vært tømt siden... vel, ja... 20. august 2009... Beste dagen! Så her kommer det mange gode skatter jeg trodde var forsvunnet, om ikke annet, så ihvertfall fra mitt minne.


Her har vi kommet hjem etter den lange og strabasiøse veien fra Sandefjord. Frost tilbragte hele hjemturen på mitt fang, mens han kikket ut av frontruta på bilen. Han hadde ikke hørt noenting om at han skulle sove.


Så da gjorde vi det når vi var kommet hjem, ved siden av det fine teppet vi hadde fått med fra Fjelldronningen.


Tror han syns vi var litt rare, der vi flakset rundt med en firkantet sak i ansiktet som knipset høyt med jevne mellomrom.


Men han var meget så overbærende og forståelsesfull, og meget tilgjengelig for kos! For øvrig så er den stillingen han har her, fremdeles stillingen han inntar når han trenger kos.


Ti dager etter vi hentet han hjem var han på strandtur sammen med et par staffer. Dette var også første gang han opplevde å måtte bades hos oss. det er lite her som er hans naturlige farge. Lille valpen veide dobbelt så mye når han kom hjem på grunn av all sanden. Men for en tur!


Pelsfargen til Frost har utviklet seg i flere steg, denne perioden her var ikke mye pen - de mørke ringene fikk han til å se trist ut uansett hva man gjorde. Eneste som viser at han på ingen måte er trist, er det lure halvsmilet hans som allerede her var oppe og fremme titt og stadig.


Noen ting har vært med Frost siden dag en - det å legge seg til lading hvor som helst (eller sove som det gjerne kalles), er en av disse tingene. Så søt...


Utforskertrangen og nysgjerrigheten har også vært der hele veien, det samme med ansiktet hans som liksom faller litt sammen når han er trøtt.


Tyggeting er bra, her i bestemors hage.


"Sitt" mestret vi kjapt. Se så forventningsfull han var - han vet han er flink!


Kosestund. Han ligger ikke på fanget mitt lenger, men vi har en kosestund i senga på kvelden hvor han ligger på armen min. Da prater vi om dagen som har gått. Og om dagen som kommer.


Som sagt, fargene til Frost har utviklet seg til omtrent nå. Her er vi også litt sånn midt i vokseperioden, så her er han bare rar. Og fryktelig god!


Et stykk Frost lagt til lading...


Søte, fantastiske godgutten vår. Dette er mitt favorittbilde av han, av alle de bildene som er tatt gjennom snart 2,5 år.

Så det var mitt søte innslag sånn midt i uken. Håper alle har en fin uke!

fredag 18. november 2011

November!

Noterer med et lite smil at dette innlegget egentlig er en reprise av forrige gang jeg skrev. Men bær over med meg. Jeg lover at Frost og vi har en fin hverdag ellers også, jeg er bare ikke så god på å ta med kamera!

Søndag som var fikk iallefall Frost invitasjon fra Milli om han ville komme og leke. En invitasjon som er vanskelig å takke nei til, Frost blir jo så glad - halen viftes med bare Millis navn nevnes. Og denne gangen ville hun til og med leke. Skikkelig!


Det er en egen gjensynsglede mellom disse to.


Må si at det er en flott skue å se så mange fine lapper som så rolig trasker avgårde. De vet at det skjer noe bra på enden av denne gåturen. Frost lufter allerede tunga si, det sikreste tegnet i verden på at han koser seg.


To fine brødre. Som går så godt overens og bare koser seg i lag.


Det er en viss likhet mellom de to. Uten at jeg er noen ekspert, så vil jeg tro at helskjønne Leo fort kan bli like kraftig som Frost.


Og så disse to, da. Det er noe helt eget i deres vennskap - de har en egen verden hvor det svimles mellom løping, hopping, velting og tankefullhet. Som her.


Og så var det denne hoppingen, da...


Og veltingen...


Og prating i munnen på hverandre...


En pust i bakken. Lurer fryktelig på hva han tenker på.


Sisten gjennom trærne, vet ikke om det kommer frem, men Leo geiper på dette bilde.


En lappehaug.


Og en nødvendig tanke - og pustepause. Det tar på å ha det så moro!

Nok en gang, en kjempefin dag på Glenne. Jeg var ikke med, da jeg tilbragte helgen i Köbenhavn og Tivolis julemarked. Noe jeg vil anbefale alle å gjøre - det var en fantastisk helg i en vakker by og jeg er sikker på at man blir et bedre menneske bare av å kjenne på stemningen og se på alt det pene, både av lys og pynt.

Ellers er det (endelig) kommet frost og rim. Jeg syns det er så vakkert overalt. Og Frost er på sitt aller beste på denne tiden - det er som å lufte en krysning av en geitekilling og en kattunge. Alle steiner skal klatres på, alle blader skal snus og snuses på og er det en bevegelse i skogen? Ja, da er det best å undersøke først som sist. Så vi har det veldig bra, dog jeg er dårlig på å dokumentere det.

Håper alle, tobente som firbente, får en strålende helg!

søndag 16. oktober 2011

Glede på Glenne, fryd i hverdagen

Etter en lengre periode uten internett er vi oppe og går igjen.

Forrige lørdag hadde Milli avtalt at Frost skulle komme og leke med henne, Tjorven og Leo. Og Frost er jo en gentleman, så han takket naturligvis ja til en slik forespørsel fra en vakker dame, som han så tydelig er fryktelig glad i. Og for en fin dag det ble:



Fire gressende lapper - gress er jo en viktig del av en lapps kosthold.



Samling ved det lokale vannhullet for en styrkedrikk og litt sladder



En oppvisning i "å vende det andre kinnet til"



Søskenkjærlighet - finnes det en lignende kjærlighet?



Gla' lunting (lett trav, med hale opp og tunge på vift) - en meget vanlig gangart hos den finske lapphunden



Full fart, lek og glede; del I



Full fart, lek og glede; del II



Ferdinand i forgrunn, Snipp og Snapp i bakgrunn

Og så to bilder som kun kan kalles en ting...

"du och jag, Alfred"...






Ellers er alt veldig bra, vi var hos dyrlegen og fikk gentestet Frost. En affære som på ingen måte var så skummel som jeg forestilte meg; ingen tvang, ingen munnkurv, ingen skremmende opplevelse for Frost. Det er tre ting jeg misliker, nemlig. Men han liker dyrlegen veldig godt, han hopper gladelig opp på undersøkelsesbordet og så lenge det var litt ost og kylling å få, lot han seg villig både barberes, tas blodprøve av og sjekkes fra topp til tå (som vi gjør årlig). Han er blitt påvist bærer av PRA. Men all den tid det er alt som "feiler" han, er vi bare glad.

Og til slutt, tusen takk, kjære Nøve for sjal, pulsvarmere og votter av ulla til Frost - det var en fantastisk koselig pakke å få og tingene settes stor pris på!

Håper alle får en fin uke, i min verden er det snart jul, så det er mange grunner til å smile for tiden! Om det ikke er julen som får dere til å smile, så håper jeg det er andre ting!

tirsdag 13. september 2011

Oppsynsmann

Hagen vår har vært, og er, omkranset av store trær som står på kommunens del av eiendommen. Dermed har vi gjort en avtale med kommunen som sier at om noen trær trengs å felles, så feller dem og så fjerne vi. Dermed får vi veden. Og i august var planen å ta fire store trær som alle viste tegn på å være syke og følgelig var skumle å ha så tett på hus når det blåser kraftig. Kommunen kom og kappet med militærpresisjon og etterlot meter på meter med trær som skulle deles opp kløyves og legges til tørk.

Hvor passer Frost oppi denne beretningen? Vel, enhver jobb hvor en er prisgitt værgudene må tas når værgudene tillater det. Og Frost er ikke god på fysisk adskillelse fra oss; vi kan gjerne dra fra han, men ikke nekt han å være sammen med oss om han kan se oss. Da blir det haraball. Så da tar man og fester vovven i 15 m langline i et tre og lar han være med!


Alt er så meget bedre om man kan være sammen med flokken.



Inspisering av haugene med kvist og løvverk som skulle rett i containeren, fryktelig spennende!

Og så min tålmodige mamma; som er verdens mest hengivne bestmor overfor Frost. Som drar frem riven og lar Frost være så mye kattunge han vil:



Og han blir så glad, tenk han vinner hver gang! Og riven bæres av gårde for en skjennepreken. Riven er en av de få tingene i verden som får Frost til å bjeffe!



Riven er også en av de tingene som virkelig vekker "jaktinnstinktet" til Frost. Rivens bevegelser følges med argusøyne. Før Frost slår til når riven ikke følger med...



Men riven og alle verdens skapninger er ganske trygge... For titt og stadig har riven overtaket på Frost...



Da er det bedre med en morsommere hobby enn jakt. Som konfetti - laging; man tager en hageavfallssekk og river i mindre og mindre biter...



Alt i alt, en velbrukt lørdag, det leende ansiktet med de litt glassaktige øynene sier sitt - Frost sov som en stein resten av dagen. Helt utslått!



Håper alle har en fin uke!