Etter en sommer hvor Frost har vært ute omtrent fra han stod opp til han gikk og la seg og kun avbrutt av skogsturer, har vi nemlig nå en hund som syns omstillingen til å måtte være inne er stusselig. Av den grunn ville jeg se om hans Høyhet ville spise maten sin om han fikk den ute (som han jo har fått gjennom sommeren). Jeg bar skåla ut og 10 minutter etterpå var den blankpolert!
For dere som har hatt hund lengre enn meg, trekker nok nå på smilebåndet og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort? Særlig siden vinteren i Norge pleier å være superkald og jeg da har en lappegutt som vil spise ute. Stian lurte på det samme:) Men vi røyker ute. Aldri inne. Så Frost får mat ute, mens vi tar en røyk. Slik sett er ikke dette et problem før vi en gang slutter! Dessuten tror jeg at dette er en fase, og når den kan løses så lett som at jeg røker mens han spiser, så gjør vi det.
Frost er dessuten blitt så stor at han nå kun spiser en gang om dagen. Dette er bestemt av han - han sluttet å spise frokosten sin, men spiste til gjengjeld bedre på kvelden. Egentlig praktisk. Foring var en sånn ting som jeg har tenkt at jeg tar med ro og ser hva Frost vil selv, ingen grunn til å mase mer i hverdagen enn man må!
"Jeg skal ligger her og kose meg i høstkulda"
"Roper du på meg? Men jeg vil jo være her!"
Og på mandag leverer jeg mastergraden min i kriminologi, hvor jeg har skrevet om statlig overvåkning. Det er helt surrealistisk! Det kommer til å bli fryktelig rart, jeg har studert i så lang tid at jeg ikke vet hvordan det er å ha fri etter jobb. Men de timene tenker jeg å fylle med kos og gøy med Frost; nå er det all tid i verden til å gjøre det vi vil!
Håper alle har en fin uke! Snart helg igjen!