onsdag 27. oktober 2010

De fine spiser ute...

Frost spiser lite for tiden. Veldig lite! Men han har vært seg selv på alle andre måter, så i utgangspunktet tenkte vi løpetid, men det har vart over lang tid. Maten settes frem, den luktes på, den forlates. Fordi jeg syns dette har vedvart for lenge bestemte jeg meg for at det var en av to. Vi ringer dyrlegen eller vi ser om han spiser maten sin ute.

Etter en sommer hvor Frost har vært ute omtrent fra han stod opp til han gikk og la seg og kun avbrutt av skogsturer, har vi nemlig nå en hund som syns omstillingen til å måtte være inne er stusselig. Av den grunn ville jeg se om hans Høyhet ville spise maten sin om han fikk den ute (som han jo har fått gjennom sommeren). Jeg bar skåla ut og 10 minutter etterpå var den blankpolert!

For dere som har hatt hund lengre enn meg, trekker nok nå på smilebåndet og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort? Særlig siden vinteren i Norge pleier å være superkald og jeg da har en lappegutt som vil spise ute. Stian lurte på det samme:) Men vi røyker ute. Aldri inne. Så Frost får mat ute, mens vi tar en røyk. Slik sett er ikke dette et problem før vi en gang slutter! Dessuten tror jeg at dette er en fase, og når den kan løses så lett som at jeg røker mens han spiser, så gjør vi det.

Frost er dessuten blitt så stor at han nå kun spiser en gang om dagen. Dette er bestemt av han - han sluttet å spise frokosten sin, men spiste til gjengjeld bedre på kvelden. Egentlig praktisk. Foring var en sånn ting som jeg har tenkt at jeg tar med ro og ser hva Frost vil selv, ingen grunn til å mase mer i hverdagen enn man må!


"Jeg skal ligger her og kose meg i høstkulda"


"Roper du på meg? Men jeg vil jo være her!"

Og på mandag leverer jeg mastergraden min i kriminologi, hvor jeg har skrevet om statlig overvåkning. Det er helt surrealistisk! Det kommer til å bli fryktelig rart, jeg har studert i så lang tid at jeg ikke vet hvordan det er å ha fri etter jobb. Men de timene tenker jeg å fylle med kos og gøy med Frost; nå er det all tid i verden til å gjøre det vi vil!

Håper alle har en fin uke! Snart helg igjen!

onsdag 20. oktober 2010

En venn må man ha...

Dette er Bailey. Frosts beste venn. Han er mine foreldres superherlige Norfolk terrier og seks måneder eldre enn Frost. At det er en liten størrelsesforskjell affiserer dem ikke i noen særlig grad, Frost legger seg gjerne flatt så Bailey får hilst ordentlig og omvendt. Gode gutter og utrolig hyggelig med selskap på turer, slik som her, hvor vi har kost på Borrehaugene i det fantastiske høstværet:


Dette bildet må man jo bare smile av:)


Frost tar seg en strekk og pust i bakken, med bakbena godt strukket ut bak seg!


Samarbeid om speiding.


Kos på bakkenivå må til, her er det trivsel for alle størrelser!

Ellers skjer det ikke mye her for tiden, om to uker leveres mastergraden min, så dagene tilbringes med småplukk på oppgaven, endesløse timer foran PC. Kjenner at jeg ikke skal skrive noe stort i nærmeste fremtid, annet enn julekort, 160 sider er mer enn nok. Det blir helt greit (eller fantastisk!) å bli ferdig og gjøre noe annet. Som å trene mer med hundeklubben; vi driver på med utstillingstrening til den store gullmedaljen og bortsett fra at Frost piper når han syns det er stille og kjedelig (hormonene koker i topplokket), så er han superbt god og jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg ordentlig til å gå i ringen med han!

Ha en fin uke, alle sammen!

mandag 4. oktober 2010

Den mest allsidige rase

Jeg har tidligere vist hvor nyttig det er å ha en Finsk Lapphund som gartnerassistent. Det er helt uvurderlig. Men å ha en Finsk Lapphund som møbelmontør-assistent, det er enda bedre! Etter å ha ventet i altfor lang tid, var jeg endelig (takket være pappa) på Ikea på fredag og kjøpte bokhyller til kontoret. Kontoret ble pusset opp sommeren vi hentet hjem Frost og det var bare aldri penger til bokhyller da. Senere har det vært mer et spørsmål om praktisk - hvor ofte er man på Slependen egentlig? Men på fredag, da kom hyllene mine hjem. Og ja, jeg innrømmer at jeg er gleder meg over små ting, men å oppbevare mine elskede bøker på gulvet i stabler, det fungerer ikke. Dessuten er jeg er ordensmenneske og trenger orden rundt meg!

5 hyller totalt, som tilsammen utgjør litt over 3,5 m bokhylleplass skulle monteres. Med hjelp! Og for en hjelp; han inspiserte alle hylleplatene (har nå søte fotavtrykk på hyllene...):



Han fjernet isoporen for meg:



Og han luftet skruene for meg... Dette er det ikke bilde av, for da han grep posen med skruer/treplugger/o.l, og jeg skulle til å ta bilde innså vi begge at døra ut i hagen var åpen. Lykkelig lapp, med åpen skruepose, løp ut og filleristet posen. Så kom han tilbake med den tomme plastposen. Stian og jeg benyttet en del tid med å finne alle skruene, spikrene etc i gresset. Men vi hadde en glad lapp, da! Og det er aldri et kjedelig øyeblikk, ting tar kanskje litt lengre tid med så mye hjelp, men det er tusen ganger koseligere!


Fryktelig fornøyd med det endelige resultatet:





Frost var helt utslitt etterpå, det tar på å være montør for en dag:)

Ha en fin uke, alle sammen!