Miljøtrening og kos på Eik

Gårsdagen ble brukt til en kjempekoselig tur med Kristin, Håvard, Leo, Gry, Tjorven og Milli. På Frost' hjemmebane. Der vi tre syns turer i Kodal og på Tjøme er fantastisk, i all sin stillhet og fredelighet, var det et ønske om å bruke vår skog rett og slett på grunn av sin verdi i miljøtreningens navn. Skogen "vår" kan trygt sies å være noe mer utnyttet av andre mennesker og dyr enn det våre andre turområder er. Det er joggere, syklister, hunder, en rullestolsbruker fra tid til annen (ja, det er godt utbedrede lysløyper vi har til disposisjon), turgåere i alle aldre og ganske enkelt alt man trenger for noe real miljøtrening! Godt vi kan stille med forskjellige turopplegg på disse samlingene våre! Koselig er det jo uansett.

Gry, Tjorven og Milli kom litt tidlig, så Frost var så heldig å få besøk i hagen sin! "Gal av lykke" beskriver ikke reaksjonen hans.

Milli fant et tyggebein som hun adopterte. Tjorven og Frost var opptatt med å leke - hvem som veltet hvem mest, vites ikke. Men gøy var det. Og Frost fikk med Milli på leken også, selv om hun egentlig bare ville hygge seg med tyggebeinet "sitt". Og hagen som for tiden er halvert i størrelse rommet fint disse tre vennene.

Gry hadde med godbiter, de trumfer det meste for Frost. Selv lek med lillesøster måtte vente.

Så kom Leo og hans tobente og vi la i vei.

Det er en fredelig gjeng som går tur sammen, egentlig overrasket over hvor lite båndkrøll det er. 

Tusen takk for nok en fin tur, vi gleder oss til neste gang allerede!

En oppdatering på en gode hverdag

Vår labre deltagelse i bloggsfæren, da særlig i form av lite kommentarer på andres blogger har sin forklaring i mange dyktige fagfolk. Vi har over de siste tre måneden nemlig gått fra

dette

 

til dette

 

 fra dette

 til dette

 og fra dette

til dette

Det har som dere sikkert ser, og har skjønt, har det vært fagfolk her fra morgen til kveld i tre måneder og det siste jeg har ønsket på slutten av dagen har vært å sette meg på pc og skrive.

Det gjenstår fortsatt noe, som port, ny inngangsdør, ny trapp m.m, men vi har fått unnagjort enorme mengder med ting som måtte gjøres. Frost har vært enestående i denne perioden. Enda bedre enn jeg turte håpe på. Alt av mennesker som har kommet og gått har blitt møtt med viftende hale og ønske om kos. Dørene har stått åpne og alle de dyktige fagfolkene våre har gått inn og ut som de har hatt behov for. Uten et kny fra Frost, han har hilst på dem om morningene og etter det har alt vært i orden. Men han, som jeg, har blitt slitne av å være omgitt av så mange mennesker i vårt eget hjem over så lang tid. Følgelig har det ikke vært behov for de store aktivitetene utenom. Frost har vært glad for å få fred på ettermiddagene sine.

Men vi fikk endelig til en tur med lillebror Leo! For selv om man blir slitne av oppussingsrot og kaos hjemme, er det godt med et avbrekk. Og det er jo alltid et supert utgangspunkt for en fine opplevelser når vi er sammen med Leo, så forrige uke begynte med koselig tur.

Vi har innført nytt verb i det norske vokabular: "å froste". Det vil si å ta en plutselig pause, oftest i lyng, mose eller i andre planter, hvor man raskest mulig ruller rundt og på denne måten forteller omverdenen at man har det fryktelig godt.

Lillebror Leo blir bare finere og finere, se den glade tunga som henger ut på siden. Den har Frost også, det er rene kvalitetsmerket på en god dag eller tur!

Flott utsikt ble det også på turen

De to brødrene inspiserer samme flekk - de er nå blitt ganske så like?

Mer frosting, her på slutten av turen. Sliten gutt ville slettes ikke i bilen!

Så hverdagen er god, om enn lite bloggisk. Og det er greit, man kan ikke rekke over alt hele tiden. Vi gleder oss stort til Biri og med ferie rett rundt hjørnet satser vi på flere turer og morsomheter i de kommende ukene enn de ukene vi nå legger bak oss.

Ha en strålende uke, enten dere tar det med ro på verandaen eller koser dere på annet vis!