En "pampig kille" dro til Biri

En fantastisk helg som gikk så altfor fort er over og vi er hjemme igjen, fulle av inntrykk og sjelefred. Først av alt: takk for en fantastisk helg, den skal vi leve lenge på og vi gleder oss stort til neste år!

Samtidig en takk til Furuodden camping, som må kunne sies å være personifiseringen av gjenstmildhet!

Vi ankom relativt sent på fredagen og fikk plassert oss i hytta, som var kjempefin. I hytta nedenfor oss sto det en vakker lappejente og boffet på Frost. I skumringen var det ikke bare enkelt å se hvem det var, men jeg tror hundene hadde oppdaget det: det var jo Tussi! Og for en gjensynsglede!



Ingen tvil om hvem som var sjefen, Frost lot seg rulle rundt og var helt våt rundt ørene etter å ha blitt overøst av søskenkjærlighet.



Men se! Vi kan være voksne og velopdratte også, de gikk så fint sammen på tur. Veldig koselig. Tussi er jo så søt, både av utseende og oppførsel!



Og så var det utstilling da. Vi dro til Biri med et mål for øye: å ha en strålende dag. Etter Drammensutstillingen, hvor Frost (og jeg) datt litt sammen i varmen, har egentlig mitt fokus vært at Frost skulle kose seg i ringen. Jeg står fast ved at om han på et tidspunkt viser tegn til å ikke kose seg, så slutter vi med utstillinger. Enn så lenger ser han ut til å storkose seg. Og det gjorde vi virkelig denne dagen. Frost sto klar når jeg fant frem utstillingsbåndet hans og vi hadde det så gøy i ringen, han og jeg!


Lungemos, dog en kanonbra godbit, smelter i varmen. Frost lar seg ikke affisere av slike detaljer... Godt er det, lell...


Vi stilte i samme gruppe som Nallefar idag, som gjorde det veldig bra på denne dagen. All ære og gratulerer så masse med velfortjent skryt og premiering! Se så fin Frost' pappa er!


Også Nallesønnen da. Ingenting å si på fokus idag, Frost var helt med. Glad og fornøyd. Sånn som han jo egentlig som oftest er.


Gjeipe til fotografen er viktig... Frost er jo full av spillopper, han syns det ble lenge å vente mens de fire andre i gruppen ble vurdert, så han la seg like godt ned. Dommeren viste han en pipeleke under vurderingen og som den klikkertrente vovven Frost er begynte han å tilby sine kunster. Alltid smilende og fornøyd. Dette så ut til å sjarmere dommeren, han likte virkelig Frost og han fikk så mye skryt.

Dommeren idag opplevde jeg som meget sympatisk og dyktig. Frost likte han like godt og kroet seg under "kosen". Eller vurderingen som det heter. Det ble blå sløyfe idag, men en kritikk som man i aller høyeste grad kan være fornøyd med:
"Pampig kille (hihi). Vakkert hode og uttrykk. Bra skalle. Noe tette ører. Herlige øyne til farge og form. Herlig bryst med bra forbryst. Herlig benst. Bra mellanh. og tasser. Kunne rørt seg mer effektivt. Noe tåvid bak"

De tette ørene får jeg ikke gjort noe med, "tåvid" tar man selvkritikk på - det er pga min evne (eller tidivise mangel på sådan) til å avpasse farten. Men kjære, vi hadde det da kjempegøy og dommeren syns Frost var en flott kille, det var bare disse småtingene, som han selv sa. Helt klart en dommer jeg håper å få stille for igjen. Tette ører eller ei:)


Fredagskveld var vi en flokk som gikk tur, det var så koselig. Fredelig og sosialt - er det rart det er påvist at hund er godt for helsen?!

Så som sagt, en strålende helg. Værgudene spilte på lag og ting kunne vel ikke vært bedre. På vår vei hjem fra Biri kjørte vi gjennom Hønefoss, hvor jeg vokste opp. Rart og koselig å være tilbake. Og se at man selv etter mange år kjenner seg skremmende godt igjen. Litt sånn som disse to:

De var iallefall glad for å se hverandre igjen, vakreste søskenparet. Man kan lære mye av slike fredfulle sjeler.

Ønsker dere alle en god august videre. Biri var min ferie i år, så i morgen er det tilbake på jobb. Men jeg har noen fridager innimellom, som skal nytes!

Og så må jeg nok en gang få takke alle dere som roser Frost til oss utenfor utstillingsringen. Det er både varmende og rørende for to relativt uerfarne hundeeiere.