Sagaen om de frigjorte tær...

Det var en gang en liten hund som tidvis adlød navnet Frost. Han var en glad liten gutt, med nysgjerrighet for to og livsglede til enda fler! En dag på tur i skogen møtte Frost på sommerguden Nilak. Nilak var veldig fortvilet over at vinterguden ikke ville slippe til varmen til Nilak, slik at gresset og blomstene kunne gledes over menneskenes nakne tær. Blomster og gress vokser nemlig bedre på den måten! Ved å kjenne menneskers glede over vår og sommer strekker alt seg mot solen.

Frost var mer enn behjelpelig, som liten godgutt han er, og lurte på hvordan han kunne hjelpe? Jo, fortalte Nilak, man måtte tvinge alle verdens mennesker til å ta av seg sokkene sine og vifte med tærne, selv om det enda var litt kaldt. Frost skjønte poenget, men syns det var litt vanskelig å skulle gjøre - mamma hadde jo fortalt han at slikt ikke var lov. Men Nilak hadde løsningen: jeg skal midlertidig slå av hørselen og hukommelsen din, slik at du ikke vet at du gjør noe galt - du skal få være valp litt til!

Frost ble veldig glad! Han likte nemlig godt å være valp forrige gang og ble enda gladere når han attpåtil kunne hjelpe vårguden med å få frem varmen, så han takket ja til oppgaven og begav seg hjem med all vilje og intensjon som finnes - sokkene skulle av! Etter litt kamp i heimen, fikk han i sin iver fjernet 4 sokker på kort tid og Nilak holdt sitt løfte og lot Frost være valp litt til...

og snipp, snapp, snute, det er grunnen til at jeg nå sitter her uten sokker... og at det er varmere idag! Og at eventyret skrives ute!