Tirsdags morgen klokken 7 satte Frost og jeg ut på vår morgentur. Det er et deilig tidspunkt på dagen; det er minimalt med andre folk og hunder, skogens dyreliv har enda ikke lagt seg og livet er bare godt. Fordi vi så tidlig på dagen har all tid i verden satt vi oss på utsiden av skogsstien og så på verden. Frost la seg ned og slik satt vi og kikket. Rundt svingen kommer en mann og hans store hund (den er svær!). Fordi jeg allerede har lært at denne hunden ikke liker Frost, passet det meg fint at vi satt i ro og at Frost hadde knallkontakt med meg (hippiebarnet mitt vil ellers hilse - han skjønner ikke at ikke alle er like glade som han). HUnd og eier passerte fint og Frost og jeg koste oss videre... Trodde jeg...
For gjennom villnisset kommer plutselig hund med eier på slep, hopper over meg og går rett i strupen på Frost. Eier havner oppå meg og det er i det hele tatt en mølje. Frost lager ikke en lyd, faktisk blir han helt slapp. Nå har jeg i etterkant lest på bloggen til Grim (takk mamman til Grim!) hvordan man skal håndtere en hund som angriper en annen hund. På gjeldene tidspunkt hadde jeg ikke anelse, annet enn at jeg tenkte "nei, så faen, om dette skjer". (Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd større ro eller overbevisning, helt merkelig!) Så jeg gjorde det eneste logiske, der man kavet rundt i pels og sprellende bein og redd hundeeier. Jeg knyttet neven halvt , datte den i hundens munn, grep takk i tunga og dro. Med andre armen grep jeg tak i selen på Frost og røsket han vekk og kastet han bortover.
Nå er ikke dette en post om hundeangrep. Frost hadde ikke en skramme, snarer tvert imot, så hadde han et blikk som sa "dæven, det var gøy, mamma, kast meg i gjen!". Jeg hadde kun brennesleutslett på mesteparten av kroppen og noen blåmerker på høyre arm. Hvor dramatisk hendelsen egentlig var er jeg heller ikke sikker på (dog dette er min andre opplevelse med denne hunden, forrige gang satte jeg kneet imellom); ville hunden villle skade Frost tror jeg min hånd ville sett annerledes ut. Frost har heller ikke blitt usikker på hunder, vi tok han til Borrehaugene på kvelden, hvor han fikk leke med flere størrelser :) Men han virker... takknemlig? De siste dagene har kontakten på tur vært annerledes, han er enda mer var på hvorhen jeg er og ligger aller helst i armkroken min. Snodige, gode sjelen...
Men etter at Frost og jeg fikk samlet oss etter tumultene, tuslet vi videre på turen vår - dette hendte på starten. Og da kom jeg til å tenke: Dæven å heldig jeg er! Jeg har en hund som tidvis har problemer med å passere andre hunder fordi han elsker alle! Jeg har en hund som kan luftes på alle døgnets tidspunkt for jeg trenger ikke engste meg for å møte på andre hunder. Jeg trenger ikke rope til møtende hundeeiere om det er hann eller hunn, for min liker ikke det ene eller andre. Dæven så heldig jeg er som har en hund med en enorm kjærlighet til alt! Og sist, men ikke minst: jeg skal aldri igjen klage over min kroppsform eller størrelse - mine kilo kom godt med denne dagen.
Vi har endelig fått gjerdet inn halve tomta (resten tas når porten vår kommer), se så glad en gutt som ser utover sitt kongerike!
Off, for en historie! Grusomt å bli angrepet sånn, og det må være grusomt å være eier til hunden som angriper også..
SvarSlettGodt det gikk så bra!
For en opplevelse!!!! Du taklet det kjempebra, men å stikke hånden inn i munnen på den andre hunden, var det lurt???? Uansett så gikk det jo bra og lynnet til Frost må være utrolig bra. Du skal være stolt av han. :)))) Dere har gjort en kjempebra jobb med å forme han til den han er i dag. :)))
SvarSlettNina: ja, jeg tror det er verre for eieren til den angripende hund - den personen er jo ansvarlig for situasjonen. Veldig glad det gikk så bra!
SvarSlettCharlie og Nina: takk for hyggelig kompliment! Frost er veldig stødig, men jeg hadde trodd at dette skulle gi større konsekvenser, takknemlig for at det gikk så smertefritt! Ang. det å stikke hånda i munnen på dyret, nei det var ikke det smarteste jeg har gjort. Men fordi jeg halvveis lå fast under en forfjamset eier som kun kklarte å rope nei til dyret sitt, var det min eneste løsning. Om det er noen trøst, brukte jeg høyrehånda og jeg er venstrehendt:)
Til Frost.
SvarSlettJeg er så stolt av deg, min sønn!
(og av forfatteren som jeg i mitt stille sinn kaller Hamlet ;)
Så bra at Frost ikke ble redd etter angrepet!!
SvarSlettGodt at du tenkte kjapp og reagerte!
Har heldig vis aldri og jeg håper at jeg slipper det. Roxie har aldri vært angrepet av en annen hund. Men hun er veldig glad å leke med store hunder. Jo større de er jo bedre virker det som hun tenker!!
Ha en fin uke!!
Huff og huff Stine og Frost! Så godt at dere var så snartenkte begge to!! Jeg har et hyperanstrengt forhold til hunder som slåss, etter at den forrige lapphunden min hold på å bli drept av en Leonberger. Langt fra sikker på at jeg hadde reagert så rasjonelt som deg Stine (selv om hånda i munnen kunne gått galt for deg også).
SvarSlettNå har jeg vært inne på Grims blogg, nyttige tips å ta med seg.
Uansett er det godt at Frost ikke ble preget av dette, og at alt gikk bra med dere begge:o)