November...

Finnes det en finere måned? Naturen ser ut som et julekort, det er ventetiden før ventetiden, kongerøkelsen er igang, julegaver er kjøpt og innpakket og det er halvannen måned med pepperkaker, gløgg, hyggelige sammenkomster, fantastiske tradisjoner som skal holdes hevd og rett rundt hjørnet lurer 1. søndag i advent, hvor det skal juevaskes og pyntes! Og med høstmørket blir jeg enda mer takknemlig for alt jeg har.

Jeg begynte uken med å levere mastergraden. "Det er håpløst å være anonym aktivist - opplevelser av kontroll, overvåkning og ytringsfrihet i de venstreradikale miljø" er ved veis ende. Nå gjenstår muntlig i midten av desember, så er man helt ferdig. Muntlig gis basert på oppgaven man har skrevet og jeg følger nyhetene med et smil, plutselig var overvåkning av enkeltindividet alt det sto om i avisa:)

Livet er godt. Frost koser seg stort i det kalde været som kommer sigende og ser ut til å være litt på vei ut av puberteten. Vi møter så mange som "steiler" når vi forteller hvor gammel han er - alle har hatt eller kjenner noen som hadde hunder som var heeeelt grusomme mens det sto på som verst! Om man ser på Finn.no, er det en overvekt av hannhunder i alderen 15-24 mnd som skal gis bort/selges pga "allergi". Nekter å tro at det er eneste grunn!

Frost skal ingen steder. Han skal få være så døv og bøllete han bare vil, den elskede hippien. Han er kommet for å bli! Men med alderen har han plutselig blitt en hund andre hunder ikke alltid liker, noe som hippien Frost ser ut til å ikke forstå. Det er ikke alle hannhunder som er like glad i andre hanner. Frost diskriminerer ikke, har det fire ben og puls, ja da kan man være venner! Er Frost større enn møtende dyr, ja, da legger han seg flatt ned og venter! Jeg håper håper håper at det ikke endres, hans vimsete og elskverdige natur.

Og vi ser frem til Kongsberg, startnummeret er utprintet og vi trener utstilling så godt vi kan! Moro blir det lell!

Håper alle har en fantastisk søndag!

Count your blessings instead of sheep

De fine spiser ute...

Frost spiser lite for tiden. Veldig lite! Men han har vært seg selv på alle andre måter, så i utgangspunktet tenkte vi løpetid, men det har vart over lang tid. Maten settes frem, den luktes på, den forlates. Fordi jeg syns dette har vedvart for lenge bestemte jeg meg for at det var en av to. Vi ringer dyrlegen eller vi ser om han spiser maten sin ute.

Etter en sommer hvor Frost har vært ute omtrent fra han stod opp til han gikk og la seg og kun avbrutt av skogsturer, har vi nemlig nå en hund som syns omstillingen til å måtte være inne er stusselig. Av den grunn ville jeg se om hans Høyhet ville spise maten sin om han fikk den ute (som han jo har fått gjennom sommeren). Jeg bar skåla ut og 10 minutter etterpå var den blankpolert!

For dere som har hatt hund lengre enn meg, trekker nok nå på smilebåndet og lurer på om jeg vet hva jeg har gjort? Særlig siden vinteren i Norge pleier å være superkald og jeg da har en lappegutt som vil spise ute. Stian lurte på det samme:) Men vi røyker ute. Aldri inne. Så Frost får mat ute, mens vi tar en røyk. Slik sett er ikke dette et problem før vi en gang slutter! Dessuten tror jeg at dette er en fase, og når den kan løses så lett som at jeg røker mens han spiser, så gjør vi det.

Frost er dessuten blitt så stor at han nå kun spiser en gang om dagen. Dette er bestemt av han - han sluttet å spise frokosten sin, men spiste til gjengjeld bedre på kvelden. Egentlig praktisk. Foring var en sånn ting som jeg har tenkt at jeg tar med ro og ser hva Frost vil selv, ingen grunn til å mase mer i hverdagen enn man må!


"Jeg skal ligger her og kose meg i høstkulda"


"Roper du på meg? Men jeg vil jo være her!"

Og på mandag leverer jeg mastergraden min i kriminologi, hvor jeg har skrevet om statlig overvåkning. Det er helt surrealistisk! Det kommer til å bli fryktelig rart, jeg har studert i så lang tid at jeg ikke vet hvordan det er å ha fri etter jobb. Men de timene tenker jeg å fylle med kos og gøy med Frost; nå er det all tid i verden til å gjøre det vi vil!

Håper alle har en fin uke! Snart helg igjen!

En venn må man ha...

Dette er Bailey. Frosts beste venn. Han er mine foreldres superherlige Norfolk terrier og seks måneder eldre enn Frost. At det er en liten størrelsesforskjell affiserer dem ikke i noen særlig grad, Frost legger seg gjerne flatt så Bailey får hilst ordentlig og omvendt. Gode gutter og utrolig hyggelig med selskap på turer, slik som her, hvor vi har kost på Borrehaugene i det fantastiske høstværet:


Dette bildet må man jo bare smile av:)


Frost tar seg en strekk og pust i bakken, med bakbena godt strukket ut bak seg!


Samarbeid om speiding.


Kos på bakkenivå må til, her er det trivsel for alle størrelser!

Ellers skjer det ikke mye her for tiden, om to uker leveres mastergraden min, så dagene tilbringes med småplukk på oppgaven, endesløse timer foran PC. Kjenner at jeg ikke skal skrive noe stort i nærmeste fremtid, annet enn julekort, 160 sider er mer enn nok. Det blir helt greit (eller fantastisk!) å bli ferdig og gjøre noe annet. Som å trene mer med hundeklubben; vi driver på med utstillingstrening til den store gullmedaljen og bortsett fra at Frost piper når han syns det er stille og kjedelig (hormonene koker i topplokket), så er han superbt god og jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg ordentlig til å gå i ringen med han!

Ha en fin uke, alle sammen!

Den mest allsidige rase

Jeg har tidligere vist hvor nyttig det er å ha en Finsk Lapphund som gartnerassistent. Det er helt uvurderlig. Men å ha en Finsk Lapphund som møbelmontør-assistent, det er enda bedre! Etter å ha ventet i altfor lang tid, var jeg endelig (takket være pappa) på Ikea på fredag og kjøpte bokhyller til kontoret. Kontoret ble pusset opp sommeren vi hentet hjem Frost og det var bare aldri penger til bokhyller da. Senere har det vært mer et spørsmål om praktisk - hvor ofte er man på Slependen egentlig? Men på fredag, da kom hyllene mine hjem. Og ja, jeg innrømmer at jeg er gleder meg over små ting, men å oppbevare mine elskede bøker på gulvet i stabler, det fungerer ikke. Dessuten er jeg er ordensmenneske og trenger orden rundt meg!

5 hyller totalt, som tilsammen utgjør litt over 3,5 m bokhylleplass skulle monteres. Med hjelp! Og for en hjelp; han inspiserte alle hylleplatene (har nå søte fotavtrykk på hyllene...):



Han fjernet isoporen for meg:



Og han luftet skruene for meg... Dette er det ikke bilde av, for da han grep posen med skruer/treplugger/o.l, og jeg skulle til å ta bilde innså vi begge at døra ut i hagen var åpen. Lykkelig lapp, med åpen skruepose, løp ut og filleristet posen. Så kom han tilbake med den tomme plastposen. Stian og jeg benyttet en del tid med å finne alle skruene, spikrene etc i gresset. Men vi hadde en glad lapp, da! Og det er aldri et kjedelig øyeblikk, ting tar kanskje litt lengre tid med så mye hjelp, men det er tusen ganger koseligere!


Fryktelig fornøyd med det endelige resultatet:





Frost var helt utslitt etterpå, det tar på å være montør for en dag:)

Ha en fin uke, alle sammen!

Regntunge dager...

Denne helgen ville ikke værgudene spille på lag, så våre opprinnelige planer måtte utsettes - vi kommer sterkere tilbake!

Men på lørdag var det på ettermiddagen var det en åpning hvor vinden løyet og regnet tok en pause, så vi kastet oss i bilen og dro på Innlaget. Der får Frost gå løs, han løp og hoppet og spratt, inn i skogen og ut igjen på stien - han går ikke langt. Og plutselig hoppet han ut i skogen og forsvant! Fra min vinkel så det ut som om han skadet seg, men neida, han dro beinet sitt etter seg, ikke fordi det var skadet, men fordi det som så ut som en slette, faktisk var en myr. Gode gutten, hoppet opp og slang seg i blåbærlyngen, hvor han strakk seg og vrei seg rundt. Og kom tilbake helt fin! Sliten og fornøyd gutt etter halvannen time med lek og utforskning i skogen. da var det godt å komme hjem og se at det var kjøpt inn favorittgodisen: Frost elsker de hvite hudrullene som er å få kjøpt. Her i byen finner jeg dem kun i str. blyant og str. balltre. Frost får str. balltre, best i verden:





Tenker som så at han får trent litt finmotorikk når han bærer rundt på den, holder den og leker med den. Og se så glad han er! Mest imponert over at han iløpet av natt til søndag bar den ned trappa og la den ved siden av meg i senga, slik at jeg kunne passe på den... Lurte ikke noe særlig når jeg våknet, hahahaha!

Ellers er vi klare for utstilling, Frost og jeg var på trening igjen på torsdag; nå begynner det virkelig å bli saker her - han går som en gud. Størsteparten av treningen nå ligger i å få en korrekt "stå" og litt småplukk. Så moro! Og tenker å gå med han selv i ringen på Kongsberg.

Og så litt latter (selv om jeg har fryktelig dårlig samvittighet): Frost har den siste uken vært urolig, ikke funnet roen, maset og kavet litt. Tuslet rundt og pipet en del, lagt seg og sprettet opp igjen. Fordi det har vært så dårlig vær har jeg hatt han mer inne, så har antatt at det var det. Når det ikke gav seg, tok jeg en full kroppssjekk på han og sjekker om han hadde vondt noe sted. Hele tiden ignorert pipingen og avskrev det tilslutt som løpetid, det er joe noen tisper rundt her. Men neida, gullet er ikke sykt, det er ikke løpetid, det er ikke noe som helst. Annet enn den defekte sauebamsen hans som brekte ute i hagen på eget initiativ. Med jevne intervaller... På slike dager føler jeg meg virkelig som en tilstedeværende og dyktig hundeier... Eller bare teit...



Jaja, vi ser mot en ny uke, håper den blir god og innholdsrik for alle og satser på mindre sauetøys og mer moro!

Ha en finfin uke, tobente som firbente!

Utstilling

Gode dagen, hvor både Hundesport og Vi med hund kom i posten. Et kjærkomment avbrekk fra all faglitteraturen som leses for øyeblikket!

Innimellom føler jeg meg modig, selv om jeg ikke er det. Litt sånn på toppen av verden. Da får man innfall som gjerne viser seg å være morsomme, men som jeg umiddelbart angrer på at jeg har gjort. Som å melde seg på utstilling i Kongsberg 14. november. Som nå er gjort. Betalt og alt. Vi er klare for utstilling 14. november! Hurra!


"Jeg er klar for utstilling, se så fin jeg er"

Dyrlege, utstillingstrening og høst!

Da er snart enda en uke avrundet. Denne uken har det vært litt ymse som har vært gjort.

Mandag var vi hos dyrlegen for revaksinering av Frost. Han er nå 52 cm høy, 24, 8 kg tung og fin fra snute til haletipp. Dyrlegen vår går over Frost og sjekker tenner, snute, øyne, lytter på hjerte etc når vi er der, samtidig som han da fikk sprøyte. Frost liker dyrlegen vår veldig godt og traver inn med hale høyt hevet og klar for kos og moro. Mens han var valp dro vi innom og hilste på, selv om vi ikke hadde time der, slik at Frost skulle bli vant til stedet. Flinke gutten.

Tirsdag regnet det. Frost liker ikke regnvær. Men det jobber jeg med - regner det gjør vi turene enda morsommere, det bærer frukter, regnet er ikke lenger et like kjipt for den lille knotten. Så denne dagen tok vi en sti vi ikke har gått så mye og istedet for å holde oss på stien, så forserte vi et svært hogstfelt med masse stubber, traktorspor og avkappede grener - Frost storkoste seg!

Onsdag presterte jeg det virkelig store. Etter å ha vært nede ien grøft for å plukke opp Frost' etterlatenskaper snublet jeg på vei opp igjen fra denne lille bakken og tok "svanens død" rett i asfalten. Må ha sett utrolig dumt ut:) jeg lo enda mer når jeg så Frost som satt og så på meg med et skakt hode og et "var nå det så smart, da?" - blikk. Fikk haltet meg hjem og der buksa hadde holdt, så var knærne mine mindre holdbare, så de ser nå ut som knærne til en treåring - oppskrapt og plastret:) Frost og Stian tok en tur på Borrehaugene på kvelden og der så de en 15 rådyr. Frost går lett i invitasjon til lek - positur nå vi ser rådyr, tror han syns de er fryktelig morsomme!

Torsdag var det utstillingstrening med hundeklubben og endelig fikk jeg vært med. det er noe av det koseligste jeg har gjort på lenge. Frost var fryktelig ukonsentrert til å begynne med, men så fikk vi låne et sånn ordentlig utstillingsbånd og simsalabim, så gikk han som som han aldri har gjort noe annet. Det er moro og Frost koser seg stort. Må si at det mange fine hunder der ute, Frost har lagt sin elsk på den ene bulldoggen der. Men nå elsker Frost alle, da!

Idag har vi vært på en times tur i skogen, tror jeg skal ta han en tur på Skallevoldstranda etterpå. stian er på militærøvelse, så det er Frost og jeg som holder fortet. Dagen går med på å skrive, jeg har ferie for å gjøre ferdig avhandlingen min som leveres 8. nov (nervepirrende!), 7,5 års studier nærmer seg slutten. Så skal Frost og jeg kose oss i kveld med litt lydighetstrening og trivsel.

Resten av helgen blir en deilig kombinasjon av skriving og kos med Frost - livet er ikke det verste man har!

God helg til alle sammen, tobente som firbente!


Sliten gutt, innholdsrik uke.