En er en og to er ti....

... stemmer ikke, om hund nr. 2 er Tjorven!

Jeg tror alle har fått med seg at Tjorven tilbragte første helgen i november hos oss, mens hennes storesøster var på feriekoloni hos Leo. I forkant av dette noble besøket var vel både Gry og jeg mer enn spente på hvordan dette skulle gå, da særlig fordi Frost fortsatt tidvis er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og da fort kan fremstå som litt skummel. Og fordi Tjorven ikke er så bereist som Milli, dette var nytt for alle involverte parter. Og der jeg opprinnelig sa ja uten å nøle til å passe nasjonalskatten, som vi jo er så fryktelig glad i, innså jeg plutselig hva jeg hadde sagt ja til. Men all engstelse og uro ble gjort til skamme og kjære Gry, her er bildebevisene på at det var en ubegripelig rolig helg og at jeg slettes ikke løy til deg om hvor fint alt var!

Men det var mye man kune grue seg til på forhånd! Tenk om Tjorven bare gikk rundt og gråt etter mamman og søsteren sin? Den gang ei, den som reagerte på at Gry dro var Frost. Han sto helt betuttet ved porten og kikket etter henne. Så så han på meg med som om han sa "hun glemte Tjorven!". Tjorven tok det hele med ro og fem minutter etter at Gry dro, fant hun en fin hvileplass:

Helt greit med stuebord som har så lav hylle under, at den kan brukes som lappehviler! Det tok ikke lange tiden før hun også fant seg plass i sofaen. Og der jeg trodde Frost var koselapp, går Tjorven han en meget høy gang! Hun kan koses på hele dagen, hun. Og det ble hun så godt som...

I en kombinasjon av dårlig vær og at jeg ikke ville la Tjorven Eventyrprinsesse gå løs er det lite bilder fra tur. Det er ikke enkelt å kombinere to bånd, kamera og møtende skapninger. Og de er det mye av på Eik. Men å gå tur med en kontra to var ikke en utfordring i det hele tatt. Faktisk foretrakk både Stian og jeg å gå med dem alene, det gikk som en drøm. Nedenfor ligger de to håpefulle i gangen og venter på tur. Veldig søte!

Det er en rørende omsorg mellom de to lappene og jo lengre ut vi kom i helgen, jo tettere kom de. De sov sammen (oppå oss, jada, vi har hund i senga), drakk sammen, turet sammen og var egentlig hverandres skygge.

Viktig å ha en labb å holde i, om ting blir skummelt!

Og det er viktig med hvilepauser i all moroa. Det tar på å være vert for beste søsteren! da blir man så trøtt at man sovner før man legger ned hodet. Men om man ser i bakgrunnen, så tar det på å være gjest også!

Inngangen til kjøkkenet. Også kjent som skattekisten, rommet hvor alt det gode er! Rommets voktere er på plass, om enn noget glaserte i blikket. Men Tjorven innså kjapt at her i huset var det smaksprøver på det aller meste, så lenge det ikke er farlig for en lappemage. Ikke rart hun ikke rørte frokost...

Lappemølje! En fin kosestund, som varmer bare jeg ser på den.

Så som sagt, en enestående helg vi ser frem til å gjenta! Jeg tror vi returnerte Tjorven omtrent som vi hadde lovet; bortskjemt, full av opplevelser og lykkelig.Frost flatet ut og sov som en stein etter at Tjorven var dratt - han var nemlig også full av opplevelser og lykke!

Takk for besøket, Tjorven!

En søt start på oktober

Oktober har uten tvil startet med så høy faktor av søthet at vi neimen ikke tror det kan toppes. Det er ingen tvil om at det er helsebringende og sosialt å ha hund! Søndag fikk vi besøk av Øyerfjellets Peiko med eiere. Peiko er 10 uker, full av personlighet og bare søt fra snute til haletipp.  Bare se på denne lille sjarmøren:

Peiko eies av en kollega av min mamma og er en hund vi gleder oss til å bli bedre kjent med. Frost syns det var så spennende, dog han ikke helt skjønte hva denne lille klumpen var. Men han er veldig flink med valper. Det har gått litt i ett i det siste, så vi hadde ikke fått ryddet hagen. Dermed fant Peiko mang en skatt han kalte sin egen. 

Som et margbein. Frost deler heldigvis velvillig og er ikke utpreget eiesyk, så selv om han nok gjerne skulle ha sett at Peiko lot tingene være, så iakttok han det hele med stor ro.

Dermed kunne lille Peiko kose seg med margbeinet og stilne kløen i munnen sin. Mange små og skarpe tannebisser i en så liten koseklump!

Peiko var riktig så fornøyd med sine funn og paradererte rundt med dem. De hadde jo tross alt hans navn på seg, både margbeinet og "beinsmultringen"!

Se som Frost smiler. Han ble overraskende voksen rundt Peiko. Frost er jo fortsatt tidvis litt trollelapp, men rundt Peiko var han både dannet og tålmodig.

Peiko var ikke på noen som helst måte interessert i å dele sine skatter og sa ifra i klartekst til Frost hva han mente om en eventuell deling! All ære til Frost, det var ikke et kny, snarere tvert imot, han fant sin mormors fang for trøst. Og egne godbiter. Med bare hans navn på.

Takk for besøket Peiko og tobente; vi gleder oss til neste gang!

Etter å ha bli satt på plass av en bitteliten søtnos, var det tid for en annen søtnos. Nemlig Tjorven!

Og Tjorven kan leke, denne gangen var det bare de to søsknene og det var et herlig haraball og lek og moro! Det går litt hardt for seg, men jeg trøster meg med at Tjorven like godt legger Frost i bakken som omvendt. Jeg tenker hun har fått noen tips og triks av storesøster Milli, som jo har lang erfaring i å legge Frost i bakken. 

Frost er snodig nok alltid litt seig rundt ansiktet etter å ha lekt med Tjorven. Tjorven til gjengjeld er full av pels i munn. Men alle var enige om at det var gøy!

Disse to vet å leke, vi gleder oss til neste gang, hvor hagen har fått tilbake sin egentlige størrelse og følgelig er dobbelt så stor!

Takk til Gry og Tjorven for besøk, det er som alltid koselig og vi gleder oss til neste gang!

Ellers er det en travel høst vi har. Vi har nå funnet "vår" hundesport og har begynt å trene rallylydighet ved lydig.no en gang i uken. Det er gøy det - Frost er heltent, han liker seg i ting som er variert, hvor han må bruke hodet og det samtidig er litt tempo på opplegget. Utrolig gøy både for fører og hund. Og så er vi jo så heldige at vi får være sammen med lillebror Leo og familie, da de også går på kurset.

Og høsten er så fin med alle fargene og kjølige dager, nye turklær er bestilt fra Stormberg og vi håper at høsten bringer med seg mange fine turer og flere besøk fra to - og firbente!

Ha en fin uke!

En god start på høsten

Fordi høsten for oss startet med løpetid på alle kanter har vi tatt gode turer andre steder enn her hjemme. Frost er veldig flink når det er løpetid, men vi gir han avbrekk så godt som det lar seg gjøre. 

Og fordi høsten tross alt er en fantastisk flott årstid, men en god del færre folk på de beste turområdene, tok vi Frost med oss til Borrehaugene. Her er det båndtvang hele året, men langline er fullt mulig å bruke når det er lite mennesker der. Som igår!

Frost er ikke veldig glad i vann, men jeg syns stadig han blir tøffere. Særlig etter "bading" med Leo på Biri, så er det ikke lenger krise for lappehelten å bli våt på magen. Og han oppsøker vannet helt frivillig, men med en "hit, men ikke lenger" - holdning. Her var det attpåtil litt bølger, så kan ikke annet enn være fornøyde med dagens innsats. Han håndterer dette vannet bedre enn regn, iallefall!

Jeg syns det er så morsomt å se Frost med våte ben - det er så mange lapper som egentlig er så tynne i beina og det syns jo når dem har vært ute i vannet. På Frost så er det nesten ikke forskjell! 

Med en god langline er det ikke noe problem å få løpe av seg litt fjoll som dukker opp når det er løpetid. Og ikke bare kan man løpe rundt og kose seg, neida, Borrehaugene tilbyr også muligheten for å finne seg nye venner. Disse vennene er jo en av grunnene til at det er båndtvang på Borrehaugene hele tiden. Disse og alle rådyrene der. Men disse var dagens sosiale møte. Frost var i bånd og sto helt rolig og kikket med store øyne... 

... og jammen kom det ikke en nysgjerrige sjel bort for å snuse. Vi kommer nok aldri til å ha Frost løs rundt ulne firbente, han syns de er så altfor morsomme. Jeg er ganske sikker på at han tror de er hunder.

Håper alle har en fin uke!

Biri 2012

Sommerens fineste helg er over for denne gang og heller ikke i år hadde vi lyst til å forlate Biri. For det er en så utrolig koselig helg! Det er liksom aldri nok tid til å snakke med alle og hilse på alle de fantastisk fine hundene. Men det kommer vel en ny mulighet neste år?

Jeg tror vi er mange med gode kontakter hos værgudene, for Birihelgen hadde sol fra morgen til kveld og dette gjorde at vi enda ikke har deltatt på utendørs utstilling i dårlig vær. En koselig rekord å inneha. Men vi er heldige vi som har finske lapper, som får stille tidlig. For det ble meget så varmt utpå dagen.

Først ut av kjentfolket var Leo lillebror og han var så flink i ringen; fullt fokus og glad og trygg. Blå sløyfe for dagen - fine godgutten som er så morsom! 

 

Det ultimate tegn på at Frost er blitt stor er at vi nå stiller i samme klasse som far hans; den enestående Nalle. Han er jo bare flott og fikk så fin og velfortjent rød sløyfe for dagen. Jeg svak for lappehannhunder og jeg må si at det var utrolig flotte hanner i åpen klasse denne dagen, man blir litt ydmyk av å få stille sin egen solstråle i slikt et flott selskap!

 

Lille solstråla vår sto for dagen etter sin far, akkurat som i fjor og her det ingenting å si på kontakten. Etter litt ymse kritikker på de siste utstillingene satte jeg Stian til pers og det gikk jo strålende. Man var riktig så stolt der man satt i stolen sin og så på de to gutta kose seg i ringen. Og vi er stolte av Frost' avslappede holdning i ringen - det er lite som affiserer denne gutten vår.

Og jeg vet vi tidligere har skrytt av dommere, men dagens dommer må kunne sies å være i en klasse for seg. Eller som Stian sa: han vil jeg stille for igjen. Kunnskapsrik, hyggelig og med et tydelig engasjemnt i rasens ve og vel, så kan man ikke be om stort mer. Samtidig vil vi få skryte stort av både ringsekretær og skriver, for klar og tydelig informasjon fra start til slutt og leselig kritikk. Det var en fryd av en dag å bevitne.

 

Solstråla, som her sjekker at jeg fortsatt er på plassen min, fikk idag rød sløyfe og Excellent, uten videre plassering. Kritikken lød som følger:

"Utm. type. Velbygget. Flott hode. Korr. bitt og ører. Bra o. linje. Velans. hale. Bra kropp og vink. Tilst. frambryst. Ustabilt ve. bakbein. Bev. lett m. litt begr. steg, trang bak. Pels og temp ok"

Frost skalv en god del mindre i bakbeinet i dag enn forrige gang og gikk strålende fint i ringen.

Noe av det beste med utstilling er tiden man tilbringer utenfor ringen, med nye og gamle venner. En av de vi er så heldige å få tilbringe mye tid med er Leo lillebror og familien, han er så god og en utrolig gledesspreder. Og blir bare mer og mer lik Frost. Både i utseende og fakter. Men Frost er ikke like mye en klovn som Leo - han underholder ikke på samme måte.

For Frost syns det er greit å ta seg en lur etter han har vært i ringen; han blir så ivrig når han kommer til en utstilling at han må lades opp igjen etter han er ferdig.

Og flinke gutter trenger næring og belønning. Jeg fremholder at utstilling skal være kos for både stor og liten, firbent som tobent, så da blir det pølse og vaffel til alle. 

Og så har man disse øyeblikkene som smelter ens hjerte litt. Som møte med denne lille jenta, 12 uker gammel og så søt at man får hull i tennene. Helt bedårende og hun syns Frost var fryktelig morsom. Frost på sin side var fascinert over denne lille ballen som kilte han i ansiktet og på magen.

Så er som sagt denne helgen over. I ekte Biri - tradisjon ligger Frost flatt ut og sover og vi skal ha take-away mat idag. Livet er godt og man føler seg oppladet og klar til en ny uke etter denne helgen. Vi gleder oss allerede til neste år, Frost kjente seg igjen med en gang vi kom ut av bilen på Biri, så dette er en tradisjon som er kommet for å bli hos oss!

Ønsker både to - og firbente en god uke! Og håper at vi ses snart igjen.

Biri - brødre

Miljøtrening og kos på Eik

Gårsdagen ble brukt til en kjempekoselig tur med Kristin, Håvard, Leo, Gry, Tjorven og Milli. På Frost' hjemmebane. Der vi tre syns turer i Kodal og på Tjøme er fantastisk, i all sin stillhet og fredelighet, var det et ønske om å bruke vår skog rett og slett på grunn av sin verdi i miljøtreningens navn. Skogen "vår" kan trygt sies å være noe mer utnyttet av andre mennesker og dyr enn det våre andre turområder er. Det er joggere, syklister, hunder, en rullestolsbruker fra tid til annen (ja, det er godt utbedrede lysløyper vi har til disposisjon), turgåere i alle aldre og ganske enkelt alt man trenger for noe real miljøtrening! Godt vi kan stille med forskjellige turopplegg på disse samlingene våre! Koselig er det jo uansett.

Gry, Tjorven og Milli kom litt tidlig, så Frost var så heldig å få besøk i hagen sin! "Gal av lykke" beskriver ikke reaksjonen hans.

Milli fant et tyggebein som hun adopterte. Tjorven og Frost var opptatt med å leke - hvem som veltet hvem mest, vites ikke. Men gøy var det. Og Frost fikk med Milli på leken også, selv om hun egentlig bare ville hygge seg med tyggebeinet "sitt". Og hagen som for tiden er halvert i størrelse rommet fint disse tre vennene.

Gry hadde med godbiter, de trumfer det meste for Frost. Selv lek med lillesøster måtte vente.

Så kom Leo og hans tobente og vi la i vei.

Det er en fredelig gjeng som går tur sammen, egentlig overrasket over hvor lite båndkrøll det er. 

Tusen takk for nok en fin tur, vi gleder oss til neste gang allerede!

En oppdatering på en gode hverdag

Vår labre deltagelse i bloggsfæren, da særlig i form av lite kommentarer på andres blogger har sin forklaring i mange dyktige fagfolk. Vi har over de siste tre måneden nemlig gått fra

dette

 

til dette

 

 fra dette

 til dette

 og fra dette

til dette

Det har som dere sikkert ser, og har skjønt, har det vært fagfolk her fra morgen til kveld i tre måneder og det siste jeg har ønsket på slutten av dagen har vært å sette meg på pc og skrive.

Det gjenstår fortsatt noe, som port, ny inngangsdør, ny trapp m.m, men vi har fått unnagjort enorme mengder med ting som måtte gjøres. Frost har vært enestående i denne perioden. Enda bedre enn jeg turte håpe på. Alt av mennesker som har kommet og gått har blitt møtt med viftende hale og ønske om kos. Dørene har stått åpne og alle de dyktige fagfolkene våre har gått inn og ut som de har hatt behov for. Uten et kny fra Frost, han har hilst på dem om morningene og etter det har alt vært i orden. Men han, som jeg, har blitt slitne av å være omgitt av så mange mennesker i vårt eget hjem over så lang tid. Følgelig har det ikke vært behov for de store aktivitetene utenom. Frost har vært glad for å få fred på ettermiddagene sine.

Men vi fikk endelig til en tur med lillebror Leo! For selv om man blir slitne av oppussingsrot og kaos hjemme, er det godt med et avbrekk. Og det er jo alltid et supert utgangspunkt for en fine opplevelser når vi er sammen med Leo, så forrige uke begynte med koselig tur.

Vi har innført nytt verb i det norske vokabular: "å froste". Det vil si å ta en plutselig pause, oftest i lyng, mose eller i andre planter, hvor man raskest mulig ruller rundt og på denne måten forteller omverdenen at man har det fryktelig godt.

Lillebror Leo blir bare finere og finere, se den glade tunga som henger ut på siden. Den har Frost også, det er rene kvalitetsmerket på en god dag eller tur!

Flott utsikt ble det også på turen

De to brødrene inspiserer samme flekk - de er nå blitt ganske så like?

Mer frosting, her på slutten av turen. Sliten gutt ville slettes ikke i bilen!

Så hverdagen er god, om enn lite bloggisk. Og det er greit, man kan ikke rekke over alt hele tiden. Vi gleder oss stort til Biri og med ferie rett rundt hjørnet satser vi på flere turer og morsomheter i de kommende ukene enn de ukene vi nå legger bak oss.

Ha en strålende uke, enten dere tar det med ro på verandaen eller koser dere på annet vis!

En treårig skatt

Hurra for verdens fineste, gladeste, vennligste, morsomste og aller, aller beste treåring i verden!

Gratulerer med Fjelldronningens H - kull idag!