Jeg tror alle har fått med seg at Tjorven tilbragte første helgen i november hos oss, mens hennes storesøster var på feriekoloni hos Leo. I forkant av dette noble besøket var vel både Gry og jeg mer enn spente på hvordan dette skulle gå, da særlig fordi Frost fortsatt tidvis er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og da fort kan fremstå som litt skummel. Og fordi Tjorven ikke er så bereist som Milli, dette var nytt for alle involverte parter. Og der jeg opprinnelig sa ja uten å nøle til å passe nasjonalskatten, som vi jo er så fryktelig glad i, innså jeg plutselig hva jeg hadde sagt ja til. Men all engstelse og uro ble gjort til skamme og kjære Gry, her er bildebevisene på at det var en ubegripelig rolig helg og at jeg slettes ikke løy til deg om hvor fint alt var!
Men det var mye man kune grue seg til på forhånd! Tenk om Tjorven bare gikk rundt og gråt etter mamman og søsteren sin? Den gang ei, den som reagerte på at Gry dro var Frost. Han sto helt betuttet ved porten og kikket etter henne. Så så han på meg med som om han sa "hun glemte Tjorven!". Tjorven tok det hele med ro og fem minutter etter at Gry dro, fant hun en fin hvileplass:
Helt greit med stuebord som har så lav hylle under, at den kan brukes som lappehviler! Det tok ikke lange tiden før hun også fant seg plass i sofaen. Og der jeg trodde Frost var koselapp, går Tjorven han en meget høy gang! Hun kan koses på hele dagen, hun. Og det ble hun så godt som...
I en kombinasjon av dårlig vær og at jeg ikke ville la Tjorven Eventyrprinsesse gå løs er det lite bilder fra tur. Det er ikke enkelt å kombinere to bånd, kamera og møtende skapninger. Og de er det mye av på Eik. Men å gå tur med en kontra to var ikke en utfordring i det hele tatt. Faktisk foretrakk både Stian og jeg å gå med dem alene, det gikk som en drøm. Nedenfor ligger de to håpefulle i gangen og venter på tur. Veldig søte!
Det er en rørende omsorg mellom de to lappene og jo lengre ut vi kom i helgen, jo tettere kom de. De sov sammen (oppå oss, jada, vi har hund i senga), drakk sammen, turet sammen og var egentlig hverandres skygge.
Viktig å ha en labb å holde i, om ting blir skummelt!
Og det er viktig med hvilepauser i all moroa. Det tar på å være vert for beste søsteren! da blir man så trøtt at man sovner før man legger ned hodet. Men om man ser i bakgrunnen, så tar det på å være gjest også!
Inngangen til kjøkkenet. Også kjent som skattekisten, rommet hvor alt det gode er! Rommets voktere er på plass, om enn noget glaserte i blikket. Men Tjorven innså kjapt at her i huset var det smaksprøver på det aller meste, så lenge det ikke er farlig for en lappemage. Ikke rart hun ikke rørte frokost...
Lappemølje! En fin kosestund, som varmer bare jeg ser på den.
Så som sagt, en enestående helg vi ser frem til å gjenta! Jeg tror vi returnerte Tjorven omtrent som vi hadde lovet; bortskjemt, full av opplevelser og lykkelig.Frost flatet ut og sov som en stein etter at Tjorven var dratt - han var nemlig også full av opplevelser og lykke!
Takk for besøket, Tjorven!
Å kjæra nånn, så vakre de er! At de trives i hverandres selskap er det ingen tvil om når man ser disse bildene :) Kosebildet av Tjorven var fantastisk fint, det samme med holde-labb-bildet, og lappemølje-bildet var nydelig! Men det ser ut som om Tjorven var litt skeptisk der ;)
SvarSlettSå fantastisk koselig innlegg!! :D
SvarSlettSitter her med en god og varm følelse i magen på en mandag. Takk :)
Ååååååååååååååååå, så herlig de er sammen, halvsøsknene:o)))
SvarSlettVi var jo, som du skriver, litt engstelige begge to, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg sjelden har vært så glad for å ta feil!!! Prinsessa er tøffere enn jeg tiltror henne hun! Kult5!!Når jeg gikk, så fikk jeg jo med meg at Frostemann kikket forskrekket etter meg (har hadde jo et godt poeng - Tjorven var jo, om ikke glemt, så i allefall etterlatt:o).
Dette har Tjorven vokst masse på, alene på feriekoloni med helt og storebror Frost, at Prinsessa har lagt ferieoppholdet til selveste godisfabrikken er heller ingen bakdel;o) Men viktigst av alt er at hun har hatt det så trygt og godt og fått massevis av kjærlighet både av Frost og dere Stine og Stian. Flotte bilder, ble umiddelbart betatt av labbebildet, også ble jeg jo veldig rørt når dere fortalte at Tjorven hadde gått bort til Frost som lå og drømte og trøstet han i form av beroligende slikking i munnviken. HERLIG!!
Tjorven kommer mer enn gjerne tilbake!!!
Og navnet Eventyrprinsessen var et veeeeeldig bra navn....