Etter å snart ha ekspedert hele Vestfolds befolkning i deres jakt på julegaver kan julefreden straks senke seg over vårt lille hjem. Min julegave kom litt idlig i år, jeg kan nå titulere meg selv som kriminolog. 15. 12 var jeg ferdigutdannet. Men det venter fortsatt gaver under treet, både til to - og firbente barn!
23. desember er en spesiell dag i dette huset. For på denne dagen i fjor trodde jeg Frost var alvorlig syk. Inntil jeg innså at han ikke var syk, han var bare "ferdigvalpet". Plutselig satt alle kommandoer, han fant roen inne umiddelbart, ting som var "fy" å ta fikk være i fred, juletreet var akseptert som en naturlig deltager i stua, og han gikk som en drøm i bånd. Ikke lett å være ny hundeeier:) Dette skjedde da dagen før vi skulle til Frost' farmor og farfar og feire julaften og det var en lettet mamma som tok med seg godbølla til julefeiring. Det hele var en suksess fra ende til annen og dette var den første "økten" hvor vi virkelig så resultatene av treningen med Frost. Og Frost' søte farmor, som ble så engstelig når vi fortalte at vi skulle få hund fordi hun alltid har vært redd hunder. Hun elsker sitt firbente barnebarn, farfar likeså. Og de elskes tilbake - 25 kg kilo pur kjærlighet er vanskelig å motstå!
Vårt julebilde er fra vinteren i fjor, Frost er like glad i snøfonner som da, men det herlig bildet, og hans fascinasjon over snøen og ikke minst, mengden av den, er bare herlig. Dette undrende og nyfikne blikket hans... Gode gutten...
Ha en fantastisk feiring!