Oppdatering!

Når vi hentet hjem Pax var planen å bli mer aktiv på bloggen igjen, men 2014 viste seg å ha mange planer som gjorde det til en utfordring. Nå som ting har roet seg, håper jeg å kunne returnere til min originale plan.

Det er gått nesten akkurat ett år siden Frost var på kjærlighetsferie hos Jackie og alle de andre hos Fjelldronningen. En lang uke, men som ga oss verdens fineste lille Pax!

Denne lille figuren kom hjem til oss og var bare verdens fineste fra dag en. Men et par uker etter at jeg hadde skrevet mitt forrige innlegg våknet vi av to søkkvåte hunder i senga. Der jeg først trodde at Pax hadde tisset inne, viste det seg raskt at vår grunnvannspumpe hadde gitt etter for alt regnet vi hadde i slutten av august og vår kjeller var fylt av grunnvann. Soverom, gjesterom, alt måtte tømmes og totalrenoveres. Ikke helt vår plan og vi fikk tre måneder på madrasser i spisestua, levende i noe som kun kan kalles rent kaos. Det er godt man har fleksible og enkle hunder:

Jeg kan sove overalt, jeg!

Så da gikk bare månedene, i november begynte jeg i ny jobb, fast denne gangen, så det har vært mye nytt og spennende.

Og i dette har vi kost oss med Pax. Og Frost, da, men dette er egentlig en oppdatering på minsten. Og han er blitt så fin!

Ett av mine favorittbilder av Pax!

Både på innsiden og utsiden. Veldig lik og veldig ulik sin pappa. Han har raskt blitt like høy og lang som sin far, men har sin mors kroppsbygning, så er en nettere figur. Han er treningsvillig ut av en annen verden og har vi har rast gjennom tre kurs etter valpekurset, hvor rallylydighet tegner til å bli vår sport med han. Det er moro for både to - og firbente! Han har faktisk vært så flink at vi har fått tilbakemeldinger på kurs at det er moro å se en finsk lapphund med så mye motor og vilje! Men jeg ser mye av Frost sitt lynne i han, det er samme ro og han ser ofte ut som om han ligger og tenker. Men han er en mye mykere hund enn Frost er, så de har måttet oppdras helt ulikt, der Frost tidvis ser på meg som om han gir meg fingeren og ber meg reise et visst sted, vil Pax krype og gjøre meg til lags for alt i verden. Uvant for meg, som er vant til å konstant knekke koder for å få Frost til å samarbeide (han er jo min sta bamse!), å ha en hund som alltid ser ut som om han venter på en kommando!

Valpetiden har vært en drøm, faktisk så enkel at jeg nesten ikke tør tenke på fremtidige hunder. Enda mer imponerende er hvor lett han har tatt vår "campingtilværelse" i spisestua. Vi er begge glade for at han ikke var vår første hund, det hadde vært misvisende - Frost var ikke enkel på noe som helst tidspunkt! Pax er utrolig kosete - favorittplassen hans er i armkroken, aller helst med sin panne mot min,  sover aller helst i armkroken eller med hodet på brystkassa mi, alt møtes med en særdeles smittende livsglede, glad i å drikke siste slurken av tekoppen min og knyttes stadig mer og mer til Frost. Det er ikke en ordentlig tur om det ikke bæres en stokk/pinne og alt er bare gøy i hans verden. Det er umulig å være i dårlig humør rundt han og med det søteste ansiktet i verden, er det kanskje greit han er trivelig og grei!

Og der Frost er veldig avslappet og lar meg ta meg av alt, er et nå overraskende med en hund som sier ifra, både til gromlende hunder og eventuelle "farer" om jeg er alene hjemme med dem. Et realt eventyr av en hund.

Så det var en liten oppdatering, håper jeg snart kommer med et nytt - hverdagen med de firbente solstrålene er iallefall en god hverdag!

Avslutter med et lite bildedryss, han er tross alt verdens fineste! Ønsker alle en god uke!

Alt er trygt med Frost i ryggen!

Frost omfavnet raskt en "passe på denne lille hagegnomen som har inntatt mitt hjem" - modus

Jevnstore søtnoser!

Snø på morgentur!

Halvannen måned med Kræsj og Bang

Resultatene av tidligere "Kjærlighetsferie" mellom Frost og Jackie gav et utrolig vakkert kull med staute smågutter. Og jeg som var redd det ikke skulle komme en liten hannvalp til oss... Så feil kan man ta. Og lille Pax slo seg til ro i sitt nye hjem umiddelbart:

Vittig nok på nesten eksakt samme sted som pappan hans sov første dagen sin her, for fem år siden.

Og nå har jammen Pax vært hos oss i halvannen måned! Jepp, 19. juni hentet vi hjem lille Fjelldronningens Pax, en filosofisk teddybjørn. Han er utrolig lik og samtidig ulik sin pappa. Han får Frost til å fremstå som en usosial og utrivelig fyr, så blid og glad som han er, det er mye mer lyd i han enn hva Frost noen gang har vist. Han tenker seg alltid om to gangen før noe gjøres. Men samtidig er han like fryktløs og nysgjerrig som Frost. Bare han får tenkt seg om, er han med.

Han tar fart før han legger seg ned; løper gjennom stua og sover før han har truffet gulvet. Og han roer seg fint på egenhånd. Sovet natta gjennom siden dag en, slik som sin far, tre tisseuhell inn de siste fire ukene og det er det, tillitsfull og inkluderende i sin flokk - alle er velkomne!

Kan Frost, kan han og vi ser at vi får mye gratis gjennom Frost - gå pent i bånd, ingen varsling om det kommer folk, det er greit å fjerne flått og så videre, samtidig som han er trygg i seg selv; bytur, besøke jobben min, bilturer og alt annet er også helt fint.

Valpekurs er overstått og 12. august braker det løs med grunnkurs. Han er treningsvillig på en helt annen måte enn Frost, men samtidig med samme behov for et samarbeid. Som sin far: han gjør ingenting for å tilfredsstille oss tobeinte. Det må være gøy for alle parter.

Første møte med dyrlege gikk over all forventning; 12 uker og 8,9kg... Dyrlegene våre lo rått og mumlet noe om at de kunne se hvem far var. Og at han ble en kraftkar. Men det visste vi jo!

De to guttene knyttes stadig nærmere hverandre, Frost er meget overbærende og voksen til tider, innimellom er han oppdrager og veldig ofte er han den største valpen av det to. Det er hverdagen med to "valper" som har gitt dem tilnavnet Bang og Kræsj. Navn de nok kommer til å leve opp til en stund!

Alt i alt, så er ting bedre enn man kunne turt håpe på - det er en god hverdag å komme hjem til. Avslutter med en overdose av søthet:

Og så ønsker vi alle en riktig god helg!

Kjærlighetsferie

Som det ble annonsert av Fjelldronningen igår, har Frost vært på kjærlighetsferie hos dem i forbindelse med parring av Frost og vakre, vakre Jackie.

Er ikke hun bare vakker?

Vi gleder oss til å se om ferien gir resultater, det manglet ikke på kjemi mellom de to lappene.

Søteste paret!

Jeg har i forbindelse med denne parringen lagt til en presentasjon av Frost på siden som heter Frost, så eventuelle valpekjøpere som klikker seg inn her kan få et litt helhetlig bilde av hva slags hannhund Jackie er parret med. De av dere som kjenner Frost, si gjerne ifra om jeg har glemt noe elementært!

Kryss fingre og labber sammen med oss for mange vakre lapper!

En passende beskrivelse?

I Hundesport nr. 1-14, side 53, kom jeg over rasebeskrivelsen av Bull terrier. Den sammenfattet så godt Frost at den må bare deles:

"Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen [...] Den er munter, livsglad og veldig morsom. Men [bull terrieren] er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. [Bull terrierens] vesen er en spesiell blanding av trang til selvstendighet og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap."

Flere som kjenner igjen sine fine lapphunder i beskrivelsen?

Bursdagsbarn!

Det er vanskelig å tro at denne lille klumpen idag fyller fire år!

Gratulerer med dagen til hele H - kullet!

IQ - test

En stille helg åpnet for å få oppdatert meg på noen blogger og der kom jeg over flere som hadde prøvd ut IQ - testen av hund. Testen går ut på at hunden skal løse ulike utfordringer og så gis poeng ut i fra hvor raskt det løses. Fryktelig moro!

Oppgave I: Gjemme en godbit under en boks
Utrustet med cheddar, plasserte jeg ost under en boks og lot Frost løse oppgaven. Først prøvde den unge herremannen å vise til resten av osten på kjøkkenet, men når han innså at dette ikke ville føre til noe, kastet han seg ut i oppgaven. Og brukte 30 sekunder på å velte boksen. deretter fikk boksen bank, for den var minst like morsom som ostebiten. Dessuten hadde den holdt en godbit skjult for Frost og det syns ikke Frost var greit. 30 sekunder gav 3 poeng.

Oppgave II: Frigjøre seg fra et håndkle som dekker hode og skuldre
Her tror jeg Frost strøk. Han hadde nemlig ikke et behov for å fjerne håndkle, bare flytte det vekk fra ansiktet sitt. Og når han igjen kunne se, var håndkle velkomment til å bo på han.

Dessuten syns han at han var så flink at han viste meg til resten av godbitposen på stuebordet... Så null poeng?

Oppgave III: Gjenkjenne et smil. Be hunden ligge, vent til hunden ser på deg, tell til tre og smil bredt
Dette visste jeg at ville bli en utfordring. For kommando dekk krever en annen kommando for at han skal bry seg. Fordi "dekk" betyr "dekk". Så at jeg smiler til han, betyr bare for Frost at han gjøre alt riktig. Så 1 poeng.

Oppgave IV: Gjemme en godbit under et håndkle
Dette var ganske greit, dog Frost fortsatt måtte tenke seg om. Det er tross alt enklere måter å få tak i godbiter på! 3 poeng.

Oppgave V: Hunden skal få tak i godbit plassert under et "bord"som er så lavt at kun labben passer under
Tanken er at hunden skal bruke labben og fiske frem godbiten. Frost flyttet "bordet" med snuten, fant godbit og satt seg til rette i påvente av neste oppgave. Så null poeng.

Oppgave VI: Rop et ord i samme tonefall som når du roper hundens navn
Jeg ropte "vaffel" og han kom som et skudd. Så 3 poeng. Det kan nok diskuteres om han ikke vet hva vaffel er. Jeg prøvde meg nemlig på "overtid" og det imponerte han lite! Men han kom på første ordet!

Så en morsom test, Frost scoret totalt ti poeng, da har jeg ikke gitt han ekstrapoeng for latter og underholdning, heller ikke for at han tar alt på strak arm og koste seg stort. Testpoengene hans tilsier at han neppe er "så smart, men antagelig ganske søt". Og det stemmer. Men det han ikke tar i ren IQ, tar han igjen i utspekulerthet, oppfinnsomhet og klovneri. kort sagt, Frost tenker kjapt utenfor boksen! Og hva mer kan man egentlig be om?

Håper alle får en strålende uke, med mer eller mindre intelligente hunder!

Julen 2012

En noe forsinket julehilsen til alle, vi håper dere har det bra! Desember har, som alltid, gått unna som en vind. Men for en fantastisk måned det er!

Frost er jo med på det aller meste vi foretar oss og i år har vi til og med hatt tid og mulighet til noen førjulsfester med gode venner. Det tar på for en lappegutt å feste til de tidlige morgentimer, men han er like blid og fornøyd! Om enn litt trøtt...

Enda mer fornøyd var han når værgudene rettet snøkanonene mot Tønsberg og gav oss masse snø! Det lavet ned i store flak og det ble så lyst og vakkert overalt. Inkludert i egen hage:

 Først må man inspisere og se hvilke naboer som er ute...

Og så må vi løpe i snøen! Snøen rakk Frost nesten opp til brystkassen, så han fikk brukt litt krefter på å brøyte seg frem i en forrykende fart!

"Hva mener du med at jeg er sliten?!"

"Lappegutter blir ikke slitne, de lader i fart, med leke i munnen!"

                                               

 "Okei, da, kanskje jeg er litt sliten..."

                                                 

Og som alle små slitne, firbente som tobente, er det bare en ting som smaker riktig etter basing i snøen. Og det er risengrynsgrøt - noe av det beste Frost har smakt, om man skal tro kroppsspråket og ansiktet hans. Spist av skje. Fordi han kan. 
 

En annen ting som hører julen til er gaver. og basert på gavene Frost fikk har han vært en meget snill liten fyr i dette året. Og det har han jo. Gavene, både lekene og de spiselige, settes enorm pris på - Frost har storkost seg fra ende til annen!

Og så har jeg gitt etter. Jeg har kjøpt juleskjerf til Frost. Kun benyttet i fotosammenheng, men å så søt, da!

Så på den nest siste dagen i dette året, takker vi for det gamle og håper på mange muligheter til å ses i det nye! Håper alle får nyttårsfeiringer som er gode for både to - og firbente!

Stian, Frost og Stine

En er en og to er ti....

... stemmer ikke, om hund nr. 2 er Tjorven!

Jeg tror alle har fått med seg at Tjorven tilbragte første helgen i november hos oss, mens hennes storesøster var på feriekoloni hos Leo. I forkant av dette noble besøket var vel både Gry og jeg mer enn spente på hvordan dette skulle gå, da særlig fordi Frost fortsatt tidvis er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og da fort kan fremstå som litt skummel. Og fordi Tjorven ikke er så bereist som Milli, dette var nytt for alle involverte parter. Og der jeg opprinnelig sa ja uten å nøle til å passe nasjonalskatten, som vi jo er så fryktelig glad i, innså jeg plutselig hva jeg hadde sagt ja til. Men all engstelse og uro ble gjort til skamme og kjære Gry, her er bildebevisene på at det var en ubegripelig rolig helg og at jeg slettes ikke løy til deg om hvor fint alt var!

Men det var mye man kune grue seg til på forhånd! Tenk om Tjorven bare gikk rundt og gråt etter mamman og søsteren sin? Den gang ei, den som reagerte på at Gry dro var Frost. Han sto helt betuttet ved porten og kikket etter henne. Så så han på meg med som om han sa "hun glemte Tjorven!". Tjorven tok det hele med ro og fem minutter etter at Gry dro, fant hun en fin hvileplass:

Helt greit med stuebord som har så lav hylle under, at den kan brukes som lappehviler! Det tok ikke lange tiden før hun også fant seg plass i sofaen. Og der jeg trodde Frost var koselapp, går Tjorven han en meget høy gang! Hun kan koses på hele dagen, hun. Og det ble hun så godt som...

I en kombinasjon av dårlig vær og at jeg ikke ville la Tjorven Eventyrprinsesse gå løs er det lite bilder fra tur. Det er ikke enkelt å kombinere to bånd, kamera og møtende skapninger. Og de er det mye av på Eik. Men å gå tur med en kontra to var ikke en utfordring i det hele tatt. Faktisk foretrakk både Stian og jeg å gå med dem alene, det gikk som en drøm. Nedenfor ligger de to håpefulle i gangen og venter på tur. Veldig søte!

Det er en rørende omsorg mellom de to lappene og jo lengre ut vi kom i helgen, jo tettere kom de. De sov sammen (oppå oss, jada, vi har hund i senga), drakk sammen, turet sammen og var egentlig hverandres skygge.

Viktig å ha en labb å holde i, om ting blir skummelt!

Og det er viktig med hvilepauser i all moroa. Det tar på å være vert for beste søsteren! da blir man så trøtt at man sovner før man legger ned hodet. Men om man ser i bakgrunnen, så tar det på å være gjest også!

Inngangen til kjøkkenet. Også kjent som skattekisten, rommet hvor alt det gode er! Rommets voktere er på plass, om enn noget glaserte i blikket. Men Tjorven innså kjapt at her i huset var det smaksprøver på det aller meste, så lenge det ikke er farlig for en lappemage. Ikke rart hun ikke rørte frokost...

Lappemølje! En fin kosestund, som varmer bare jeg ser på den.

Så som sagt, en enestående helg vi ser frem til å gjenta! Jeg tror vi returnerte Tjorven omtrent som vi hadde lovet; bortskjemt, full av opplevelser og lykkelig.Frost flatet ut og sov som en stein etter at Tjorven var dratt - han var nemlig også full av opplevelser og lykke!

Takk for besøket, Tjorven!

En søt start på oktober

Oktober har uten tvil startet med så høy faktor av søthet at vi neimen ikke tror det kan toppes. Det er ingen tvil om at det er helsebringende og sosialt å ha hund! Søndag fikk vi besøk av Øyerfjellets Peiko med eiere. Peiko er 10 uker, full av personlighet og bare søt fra snute til haletipp.  Bare se på denne lille sjarmøren:

Peiko eies av en kollega av min mamma og er en hund vi gleder oss til å bli bedre kjent med. Frost syns det var så spennende, dog han ikke helt skjønte hva denne lille klumpen var. Men han er veldig flink med valper. Det har gått litt i ett i det siste, så vi hadde ikke fått ryddet hagen. Dermed fant Peiko mang en skatt han kalte sin egen. 

Som et margbein. Frost deler heldigvis velvillig og er ikke utpreget eiesyk, så selv om han nok gjerne skulle ha sett at Peiko lot tingene være, så iakttok han det hele med stor ro.

Dermed kunne lille Peiko kose seg med margbeinet og stilne kløen i munnen sin. Mange små og skarpe tannebisser i en så liten koseklump!

Peiko var riktig så fornøyd med sine funn og paradererte rundt med dem. De hadde jo tross alt hans navn på seg, både margbeinet og "beinsmultringen"!

Se som Frost smiler. Han ble overraskende voksen rundt Peiko. Frost er jo fortsatt tidvis litt trollelapp, men rundt Peiko var han både dannet og tålmodig.

Peiko var ikke på noen som helst måte interessert i å dele sine skatter og sa ifra i klartekst til Frost hva han mente om en eventuell deling! All ære til Frost, det var ikke et kny, snarere tvert imot, han fant sin mormors fang for trøst. Og egne godbiter. Med bare hans navn på.

Takk for besøket Peiko og tobente; vi gleder oss til neste gang!

Etter å ha bli satt på plass av en bitteliten søtnos, var det tid for en annen søtnos. Nemlig Tjorven!

Og Tjorven kan leke, denne gangen var det bare de to søsknene og det var et herlig haraball og lek og moro! Det går litt hardt for seg, men jeg trøster meg med at Tjorven like godt legger Frost i bakken som omvendt. Jeg tenker hun har fått noen tips og triks av storesøster Milli, som jo har lang erfaring i å legge Frost i bakken. 

Frost er snodig nok alltid litt seig rundt ansiktet etter å ha lekt med Tjorven. Tjorven til gjengjeld er full av pels i munn. Men alle var enige om at det var gøy!

Disse to vet å leke, vi gleder oss til neste gang, hvor hagen har fått tilbake sin egentlige størrelse og følgelig er dobbelt så stor!

Takk til Gry og Tjorven for besøk, det er som alltid koselig og vi gleder oss til neste gang!

Ellers er det en travel høst vi har. Vi har nå funnet "vår" hundesport og har begynt å trene rallylydighet ved lydig.no en gang i uken. Det er gøy det - Frost er heltent, han liker seg i ting som er variert, hvor han må bruke hodet og det samtidig er litt tempo på opplegget. Utrolig gøy både for fører og hund. Og så er vi jo så heldige at vi får være sammen med lillebror Leo og familie, da de også går på kurset.

Og høsten er så fin med alle fargene og kjølige dager, nye turklær er bestilt fra Stormberg og vi håper at høsten bringer med seg mange fine turer og flere besøk fra to - og firbente!

Ha en fin uke!