Vår på Glenne og en vinter på hell...

All den tid forrige innlegg het vinter på Glenne måtte jeg bare bygge videre på den. Så jeg starter med det nyeste; vi har lekt på Glenne etter nok en koselig invitasjon fra Milli. Denne gangen lot vi hundene først leke på jordet for deretter å gå en helt fantastisk tur! Takk for en kjempefin dag, alle sammen, vi gleder oss som alltid til neste gang!


Frost er alltid klar for en god tur og trives klart best når han får gå først og ha opptelling av alle bak seg underveis.


Kristin stilte med de beste godbitene av alle og Frost lar seg ikke affisere av at navnet hans aldri ble ytret - han kan godt hete Leo når godbitene er så bra!


Drikke må man ha på tur, følte litt på at jeg hadde glemt vann denne dagen, men med en kilde til ekte, naturlig skogsvann så var hundene rene gourmetdyrene - hvem trenger Imsdal og Farris?


Frost lot Leo komme og smake på skinkeosten "hans" - det er ikke noe ressursforsvar å melde om her i gården; alle får og kan dele!


Revegutten vår.


Frost i fullt firsprang, men gode Tjorven etter seg; de leker godt ihop, disse to. Selv om Frost ikke er så morsom som Leo, da:)


Tunga på vift og alt er bare lykke; med to av sine beste venner på slep. Frost er gjerne med på ballek med Milli; hun henter ball, Frost følger etter for å se hva som skjer. Mulig han har misforstått noe, men de har et fungerende system!


Mer vann av Farris' kvalitet - lykkelige haler på tørsteslukkende lapper.

Jeg har jo tidligere poengtert at man ikke er så god på å ta med kamera på tur, men tidligere i vinter, mens det fortsatt var vinter, var vi på Verdens Ende. Merksnodig nok var vi alene der ute - det blåste godt. Men Frost storkoste seg!


Litt vind stanser ikke utfartslysten


Det var en helt trolsk stemning der ute, glad gutt i vinden. Egentlig ikke rart at vi var der ute helt alene.

Og så trener vi jo med utstillingsgruppa til Tønsberg Hundeklubb. Beklager litt dårlig kvalitet på disse bildene - kameraet er noe smartere enn meg.


Det er ikke noe å utsette på fokusen til Frost når han stilles ut; da ve han så godt hva han skal gjøre.




Fin flyt i travet er det også. Frost koser seg så tydelig når han er i ringen.

Og treningen håper vi kommer godt med når vi nå skal stille på KOngsberg. Stian er på øvelse denne helgen, så jeg har med meg min mor, Frost' stolte bestemor som en hjelpende hånd og heiagjeng. Og hytte nr 19 er bestilt til Biri i august. Så nå kan mars og våren bare komme for fullt, noe jeg tror den virkelig har; jeg har tatt min første allergitablett idag. Et sikkert vårtegn!

Ha en fin uke, tobente og firbente!

Vinter på Glenne

Det er trolig bare (litt tussete) hundefolk og ihuga ski-entusiaster som bega seg på turer i søndagsværet. Men som tussete hundefolk var jo været helt perfekt! Ingenting er som når Stian spør om vi har planer for helgen, jeg sier nei og han sier at det er feil - for vi er invitert til lek på Glenne!

Jeg liker godt kombinasjonen av å la hundene leke i ekte frislipp og så gå en tur etterpå - Frost virker så veldig fornøyd da.

Men først må man ha litt frislipp; mye lapper, mye snø. Det er en kombinasjon så fantastisk og så naturlig at man umulig kan se den uten å bli varm i sjela!





Frost er allergisk mot snø. Har jeg konkludert med. Han blir rett og slett litt gal av dette hvite pudderet, som ligger og inviterer han til lek hvor enn han går. Så da løper han rundt og er over alt på en gang.



I dag hadde jeg med lungemos som godbit, de som sier at kjærlighet ikke kan kjøpes har aldri kjøpt en pakke med lungemos og dratt på lappetreff!



En pust i bakken. Frost velger en tradisjonell "ligge og kikke på verden", mens Leo...



... Leo velger en favn. I denne vinkelen er det ikke enkelt å se om det er Frost eller Leo som holdes. Det eneste som gjør at man vet det er Leo er en ting: hvem ville klart å bære Frost på den måten?!



Milli hadde stor glede av ballen sin denne søndagen, men når vi begynte å gå tur kom hun på at Frost var der. Så da måtte hun understreke for hele verden hvem som er Frost' rettmessige eier! Og om noen er i tvil, så er det Milli!



En meget god dag, som alltid koselig og godt for både kropp og sjel! Vi gleder allerede til neste gang!

Bernt

Over julen måtte vi ønske et nytt familiemedlem velkommen, takket være Milli og Tjorven. Om det kun var fordi han ligner Frost eller om de to damene er litt engstelige for hvorvidt Frost er ensom eller ei når han ikke er sammen med dem, vites ikke, men like fullt har vi nå fått Bernt.


Bernt kom til oss som en julegave, slik alle gode ting gjør, levert av nissen og åpnet av Frost. Som ikke lot seg be to ganger, Bernt pratet nemlig en god del til Frost gjennom papiret!



Frost pakket opp som en proff og fant frem til Bernt Bever. Hans nye bestevenn! Som knitrer og piper!


Stor fascinasjon over Bernt sine lyder og Frost utforsker som alltid først med å dytte med snuten.


Så ble Bernt vist rundt i huset, deriblant i sofaen.




Før han ble båret ut i hagen for å se på den og leke litt med Frost som endelig hadde begynt å forstå at Bernt bare var hans.


Før de to nye vennene sovnet i hagen. Velkommen hjem, Bernt Bever.

Et livstegn

Et lite livstegn fra oss tre, kvelden før kvelden. Vi har det veldig bra, fra forrige blogginnlegg og til nå har det gått i en heidundrande fart - det er slik det går når man jobber som nissens hjelper og sikrer at Vestfolds befolkning får sine julegaver.

Men i all jobbingen har man da rukket sine sedvanlige tradisjoner og hverdagslige gleder. Denne gang fanget på kamera takket være Stian!


Når man er så julesprø som det jeg er, må man faktisk ha hundeleker som er julete. For Frost er myke ting noe av det beste som finnes, så det er ankommet to julete "bamseleker" i hus. Ganske myk i bittet sitt, den godeste Frost.


Og rett så tankefull også...


Vi bor slik til at vi har noen fantastiske skogsområder omtrent rett utenfor døren, mange av dem er en del av lysløypene i området, så det er ofte godt opplyste steder. Dette er vår favorittur; den ligger på et område som heter (Nordre?) Bruserød og på den ene delen av stien får man syv gravrøyser fra jernalderen. Et fantastisk område og en kjempefin tur! Steinen Frost står på (på bildet over her), hopper han alltid på - enhver høyde hvor han kan ha litt fin utsikt er ment for å klatre på, ifølge Frost. Og så blir han så utålmodig om vi ikke er raske nok!


For å komme til steinrøys - delen av skogen går vi over noen jorder, fin sti og fremkommelig på alle tider av året. Så sant det ikke er to meter snø, noe det jo på ingen måte er i år. Enda. Men man kan jo håpe.


For en som er fryktelig engstelig for at vovven sin skal bites av hoggorm og annet rart i de varmere delene av året, må jeg si at det er en befrielse å gå tur når den første nattefrosten har kommet. For da kan Frost snuse og utforske som han selv vil. Tidvis i langline. Bruserød har mye dyr i alle størrelser! Og dog Frost er meget god på innkalling liker jeg ikke tanken på at han skal skremme noe eller skades når han inviterer opp til lek. Som jo er det som skjer. Hver gang.


Fine steinrøysene, det er alltid vakkert på denne strekningen, på andre siden av stien er det skog og villniss, så muligheten for å se rådyr og andre skapninger er alltid stor. Eller en mus eller to, som Frost syns er fryktelig gøy!


Men i førjulstiden er det ikke bare turer i vakker natur som gjelder, tradisjon tro pynter vi til jul siste helgen i november. Og det er i slike øyeblikk vi ser at Frost begynner å bli voksen, det var en stor forskjell å pynte til jul med han som assistent i år, kontra i fjor. Men en sammenkrøllet ball med silkepapir, fylt med tørre godbiter takker ikke gutten nei til!



Disse to fikk jeg i gave av mamma - syns de er så søte.


Siden huset vårt ikke er av det største og jeg syns at et juletre tar litt mer plass enn jeg ønsker, har jeg i år (takket være pappan min, som hjalp meg da jeg ble syk) bygd et tre som henger i stua. Mesteparten av pynten er knytt fast, men jeg kjøpte opp en stor mengde s - kroker og hang opp noen ting som ikke lot seg binde. Det endelige resultatet er jeg mektig fornøyd med!


Denne staselige fyren ble med meg hjem fra Københavnturen min i november, er så glad jeg kjøpte han!

Så det var et lite livstegn fra oss, vi har det som sagt veldig bra, alle tre, men ganske så travelt. Vi har lest blogger her og der, men ikke hatt mulighet til å kommentere. Men vi sender alle bloggerne vi følger gode tanker og vil ønske dere alle en fredfylt og gledelig jul!


Frost stirrer inn i morgendagen, en liten fugl har visket til han at det er et lite berg med gaver til han også!

God jul!

Glemte skatter...

I en del av ukens storrengjøring fant jeg det gamle kameraet vårt som viste seg å ikke ha vært tømt siden... vel, ja... 20. august 2009... Beste dagen! Så her kommer det mange gode skatter jeg trodde var forsvunnet, om ikke annet, så ihvertfall fra mitt minne.


Her har vi kommet hjem etter den lange og strabasiøse veien fra Sandefjord. Frost tilbragte hele hjemturen på mitt fang, mens han kikket ut av frontruta på bilen. Han hadde ikke hørt noenting om at han skulle sove.


Så da gjorde vi det når vi var kommet hjem, ved siden av det fine teppet vi hadde fått med fra Fjelldronningen.


Tror han syns vi var litt rare, der vi flakset rundt med en firkantet sak i ansiktet som knipset høyt med jevne mellomrom.


Men han var meget så overbærende og forståelsesfull, og meget tilgjengelig for kos! For øvrig så er den stillingen han har her, fremdeles stillingen han inntar når han trenger kos.


Ti dager etter vi hentet han hjem var han på strandtur sammen med et par staffer. Dette var også første gang han opplevde å måtte bades hos oss. det er lite her som er hans naturlige farge. Lille valpen veide dobbelt så mye når han kom hjem på grunn av all sanden. Men for en tur!


Pelsfargen til Frost har utviklet seg i flere steg, denne perioden her var ikke mye pen - de mørke ringene fikk han til å se trist ut uansett hva man gjorde. Eneste som viser at han på ingen måte er trist, er det lure halvsmilet hans som allerede her var oppe og fremme titt og stadig.


Noen ting har vært med Frost siden dag en - det å legge seg til lading hvor som helst (eller sove som det gjerne kalles), er en av disse tingene. Så søt...


Utforskertrangen og nysgjerrigheten har også vært der hele veien, det samme med ansiktet hans som liksom faller litt sammen når han er trøtt.


Tyggeting er bra, her i bestemors hage.


"Sitt" mestret vi kjapt. Se så forventningsfull han var - han vet han er flink!


Kosestund. Han ligger ikke på fanget mitt lenger, men vi har en kosestund i senga på kvelden hvor han ligger på armen min. Da prater vi om dagen som har gått. Og om dagen som kommer.


Som sagt, fargene til Frost har utviklet seg til omtrent nå. Her er vi også litt sånn midt i vokseperioden, så her er han bare rar. Og fryktelig god!


Et stykk Frost lagt til lading...


Søte, fantastiske godgutten vår. Dette er mitt favorittbilde av han, av alle de bildene som er tatt gjennom snart 2,5 år.

Så det var mitt søte innslag sånn midt i uken. Håper alle har en fin uke!