Ha en strålende uke, firbente som tobente!
Toppbilde
mandag 6. september 2010
Borrehaugene
Her er Frost sitt favoritt - turområde. Vi har vært her masse siden Frost var bitteliten. Om du er en jævel på å kaste sten, kan man si at Borrehaugene ligger et steinkast ifra oss. For oss vanlige mennesker, er det en superkort biltur. Et vakkert område, som til tider av døgnet er nesten helt tomt for folk. Frost storkoser seg der, smiler fra øre til øre når han får løpe rundt:
Ha en strålende uke, firbente som tobente!
Ha en strålende uke, firbente som tobente!
fredag 20. august 2010
Ett år som hundeeiere!
Kjære Frost.
Idag har du vært hos oss i ett helt år. For akkurat ett år siden var vi akkurat kommet hjem med deg og himmelen hadde åpnet seg i et herlig torden, regn og lyn - show. Det betyr at jeg på denne dagen for ett år siden våknet opp om morningen, overbevist om at vi hadde gjort en feil. Jeg var vettskremt!
Når jeg tenkte på at du skulle komme til oss, var det eneste som dukket opp i hodet mitt, endesløse bilder av hvordan jeg kunne ødelegge deg, vakre valpen. Skrekkscenarioene var mange og det var et nervevrak av nybakt valpemamma som reiste til Sandefjorde med (en alltid like rolig) valpepappa.
Det er rart, men jeg tror det alltid har vært meningen at du skulle komme til oss - lille gutten, allerede fra det første bildene, hvor du kun ble kalt "hanne 1" fra Ofelia og Nalles kull, banket hjerte mitt raskere når jeg så deg. Jeg sa til Per at vi uansett ville elske valpen vår grenseløst, men at lille du hadde fanget min oppmerksomhet. Pappan din var bare glad for at han ikke måtte velge valp selv. Første gang vi var på besøk og jeg fikk deg på brystkassa, så slikket du meg på nesen og falt til ro i armene mine.
Vi kjørte hjem og når kvelden kom la vi frem det fine teppet Sissel hadde strikket, slik at du skulle føle deg trygg. Men vi tror du allerede da visste at du var hjemme - teppet kastet lille du i et hjørne, så dro du ned Stians morgenkåpe og sloknet som en stein. De tre første nettene sov jeg ingenting. Jeg lå og hørte på stillheten... kun avbrutt av pauser hvor jeg sjekket om du faktisk pustet. Hvor var gråtingen og den hjerteskjærende pipingen jeg hadde hørt så mye om? Du sov natten gjennom og vekte oss kl. 6 påfølgende morgen med at du måtte tisse. Og slik har det vært siden.
Elskede Frost, om du visste hvordan du beriker vår hverdag - det har vært slitsomme dager og frustrasjoner, men vi har aldri noen gang angret eller lurt på hva vi har gjort. Du er både mammagutt og pappagutt. Pappan din ville ikke ha deg i senga, noe jeg litt tvilende samtykket til. Men når du var blitt tre måneder hadde du sjarmert pappan din til å la deg være oppi. Det var en god avgjørelse! Du har hele veien hatt tilnavnet "skyggen min", du følger meg overalt og er det bare oss hjemme, så ligger du inntil meg/rundt meg/oppå meg og passer på. Jeg er blitt modigere i året som er gått, ting er mindre skummelt sammen med deg og vi har mye moro sammen, vi tre.
Kurs har vi gått og det har vært både lærerikt og interessant, du lærer raskt og blir fremdeles spinnvill av å bare se en klikker, da er du klar for trening! Mye som jeg så for meg som problemområder har gått som en drøm, ja valpebitingen var et spennende moment i hverdagen, men denne var ikke hva jeg gruet meg til. Du går fint i bånd, er behagelig lydig, finnes ikke aggressiv, har ikke ressursforsvar og går overens med alt som har en puls. Og også annet...
Lille Frost, du er en gave av en førstegangshund! Du er deilig sta og egen, full av personlighet og et hjerte av gull. De som sier at vi menneskeliggjør deg tar feil - det finnes ingen mennesker som møter verden med et så åpent sinn som deg, du er bedre enn et menneske. Klok, uredd, glad og elskverdig. Selv farmoren din som hele livet har vært redd for hunder forguder deg. Du er en vakker sjel og det er umulig å ikke se.
Og som en bonus har vi fått bli kjent med så mange gode mennesker på grunn av deg; hvem kunne vite at man fikk med så mange koselige bloggere/lappeeiere på kjøpet av lapphund? Vi håper vi får se mer av dere i levende live opp igjennom!
Vi lærer noe nytt hver dag, av deg og med deg. Du er et oppkomme av påfunn, morsom og intelligent. Vi gleder oss over hver eneste dag vi har med deg. Stian har helt rett når han sier at vi ikke er heldige som har deg, vi er heldige som får være dine!
Kjære Sissel og Per, tusen takk for at dere lot oss kjøpe han og la han bli en del av vår lille familie, vi er dere evig takknemlige!
.jpg)
Idag har du vært hos oss i ett helt år. For akkurat ett år siden var vi akkurat kommet hjem med deg og himmelen hadde åpnet seg i et herlig torden, regn og lyn - show. Det betyr at jeg på denne dagen for ett år siden våknet opp om morningen, overbevist om at vi hadde gjort en feil. Jeg var vettskremt!
Når jeg tenkte på at du skulle komme til oss, var det eneste som dukket opp i hodet mitt, endesløse bilder av hvordan jeg kunne ødelegge deg, vakre valpen. Skrekkscenarioene var mange og det var et nervevrak av nybakt valpemamma som reiste til Sandefjorde med (en alltid like rolig) valpepappa.
Det er rart, men jeg tror det alltid har vært meningen at du skulle komme til oss - lille gutten, allerede fra det første bildene, hvor du kun ble kalt "hanne 1" fra Ofelia og Nalles kull, banket hjerte mitt raskere når jeg så deg. Jeg sa til Per at vi uansett ville elske valpen vår grenseløst, men at lille du hadde fanget min oppmerksomhet. Pappan din var bare glad for at han ikke måtte velge valp selv. Første gang vi var på besøk og jeg fikk deg på brystkassa, så slikket du meg på nesen og falt til ro i armene mine.
Vi kjørte hjem og når kvelden kom la vi frem det fine teppet Sissel hadde strikket, slik at du skulle føle deg trygg. Men vi tror du allerede da visste at du var hjemme - teppet kastet lille du i et hjørne, så dro du ned Stians morgenkåpe og sloknet som en stein. De tre første nettene sov jeg ingenting. Jeg lå og hørte på stillheten... kun avbrutt av pauser hvor jeg sjekket om du faktisk pustet. Hvor var gråtingen og den hjerteskjærende pipingen jeg hadde hørt så mye om? Du sov natten gjennom og vekte oss kl. 6 påfølgende morgen med at du måtte tisse. Og slik har det vært siden.
Elskede Frost, om du visste hvordan du beriker vår hverdag - det har vært slitsomme dager og frustrasjoner, men vi har aldri noen gang angret eller lurt på hva vi har gjort. Du er både mammagutt og pappagutt. Pappan din ville ikke ha deg i senga, noe jeg litt tvilende samtykket til. Men når du var blitt tre måneder hadde du sjarmert pappan din til å la deg være oppi. Det var en god avgjørelse! Du har hele veien hatt tilnavnet "skyggen min", du følger meg overalt og er det bare oss hjemme, så ligger du inntil meg/rundt meg/oppå meg og passer på. Jeg er blitt modigere i året som er gått, ting er mindre skummelt sammen med deg og vi har mye moro sammen, vi tre.
Kurs har vi gått og det har vært både lærerikt og interessant, du lærer raskt og blir fremdeles spinnvill av å bare se en klikker, da er du klar for trening! Mye som jeg så for meg som problemområder har gått som en drøm, ja valpebitingen var et spennende moment i hverdagen, men denne var ikke hva jeg gruet meg til. Du går fint i bånd, er behagelig lydig, finnes ikke aggressiv, har ikke ressursforsvar og går overens med alt som har en puls. Og også annet...
Lille Frost, du er en gave av en førstegangshund! Du er deilig sta og egen, full av personlighet og et hjerte av gull. De som sier at vi menneskeliggjør deg tar feil - det finnes ingen mennesker som møter verden med et så åpent sinn som deg, du er bedre enn et menneske. Klok, uredd, glad og elskverdig. Selv farmoren din som hele livet har vært redd for hunder forguder deg. Du er en vakker sjel og det er umulig å ikke se.
Og som en bonus har vi fått bli kjent med så mange gode mennesker på grunn av deg; hvem kunne vite at man fikk med så mange koselige bloggere/lappeeiere på kjøpet av lapphund? Vi håper vi får se mer av dere i levende live opp igjennom!
Vi lærer noe nytt hver dag, av deg og med deg. Du er et oppkomme av påfunn, morsom og intelligent. Vi gleder oss over hver eneste dag vi har med deg. Stian har helt rett når han sier at vi ikke er heldige som har deg, vi er heldige som får være dine!
Kjære Sissel og Per, tusen takk for at dere lot oss kjøpe han og la han bli en del av vår lille familie, vi er dere evig takknemlige!
.jpg)
lørdag 14. august 2010
Roligere tider...
Jeg elsker august og overgangen til høsten! Latere dager, fine turer og vakre farger i skog og mark, hva mer kan man be om?
Og så er det også da man kommer tilbake til en innholdsrik tid med blant annet kurs. Vi har begynt å trene med Tønsberg hundeklubb sin utstillingsgruppe, første treningen var på torsdag og det var kjempemoro. Du kan se at Frost koser seg med all slags trening og utstillingstrening så ut til å være midt i blinken for han! det var en smilende og trøtt gutt som kom hjem på kvelden. Ble veldig godt tatt imot også, jeg er ikke typen som bare dukker opp et sted - må inviteres eller få bekreftelse på at jeg kan komme, selv om det er trening for alle. Vi har alle våre særtrekk, ikke sant?
Vi har endelig fått opp gjerde rundt hele hagen. Det gjenstår noe småplukkarbeid, men nå er hagen inngjerdet iallefall. Frost (og bamsen hans) har virkelig fått strekke på kroppen:
Gode gutten. August har også gitt oss alle slag av bær og frukt på de platede hagene, så Frost går og spiser blåbær, cherrytomater, jordbær og solbær som han selv vil. Tidivs lukter han lammelår, da har han spist rosmarin :) Og basilikum er godt for liten lapp. Han er omtrent ute hele døgnet, men nå som et blir så mørkt på kvelden tar jeg han inn, fordi herr. Grevling passerer utenfor gjerdet vårt. Da viste det seg at Frost faktisk har lyd om det trengs! Han uler, krt og kontant . "du er ikke velkommen". Eneste gang han ikke har kommet inn og hentet meg, men heller blitt stående når noe ikke stemte med hans verdensbilde! Begynner vel å bli stor gutt...
Vi har også begynt å benytte oss av Innlaget, et superbt turområde like ved oss, trolskt og vakkert - man venter bare på at Entene (Ringenes Herre)! Frost koser seg stort der, deilig ulendt terreng - en pust i blåbærlyngen er viktig:
Ellers er alt bra! Jeg startet dagen med å kjøpe meg en toyota yaris verso - drømmebilen. Den hentes på onsdag, er fremdeles litt i sjokk, det er min aller første bil!
Imorgen er det verdens ende (stedet, ikke apokalypsen) som er håpet - det blir deilig!
ha en god helg, alle sammen!
Og så er det også da man kommer tilbake til en innholdsrik tid med blant annet kurs. Vi har begynt å trene med Tønsberg hundeklubb sin utstillingsgruppe, første treningen var på torsdag og det var kjempemoro. Du kan se at Frost koser seg med all slags trening og utstillingstrening så ut til å være midt i blinken for han! det var en smilende og trøtt gutt som kom hjem på kvelden. Ble veldig godt tatt imot også, jeg er ikke typen som bare dukker opp et sted - må inviteres eller få bekreftelse på at jeg kan komme, selv om det er trening for alle. Vi har alle våre særtrekk, ikke sant?
Vi har endelig fått opp gjerde rundt hele hagen. Det gjenstår noe småplukkarbeid, men nå er hagen inngjerdet iallefall. Frost (og bamsen hans) har virkelig fått strekke på kroppen:
Gode gutten. August har også gitt oss alle slag av bær og frukt på de platede hagene, så Frost går og spiser blåbær, cherrytomater, jordbær og solbær som han selv vil. Tidivs lukter han lammelår, da har han spist rosmarin :) Og basilikum er godt for liten lapp. Han er omtrent ute hele døgnet, men nå som et blir så mørkt på kvelden tar jeg han inn, fordi herr. Grevling passerer utenfor gjerdet vårt. Da viste det seg at Frost faktisk har lyd om det trengs! Han uler, krt og kontant . "du er ikke velkommen". Eneste gang han ikke har kommet inn og hentet meg, men heller blitt stående når noe ikke stemte med hans verdensbilde! Begynner vel å bli stor gutt...
Vi har også begynt å benytte oss av Innlaget, et superbt turområde like ved oss, trolskt og vakkert - man venter bare på at Entene (Ringenes Herre)! Frost koser seg stort der, deilig ulendt terreng - en pust i blåbærlyngen er viktig:
Ellers er alt bra! Jeg startet dagen med å kjøpe meg en toyota yaris verso - drømmebilen. Den hentes på onsdag, er fremdeles litt i sjokk, det er min aller første bil!
Imorgen er det verdens ende (stedet, ikke apokalypsen) som er håpet - det blir deilig!
ha en god helg, alle sammen!
søndag 1. august 2010
Gode lappedager...
10. juli ble Stian 29 år og datoen i år var også vår 9 års dag som kjærester. Dette var årets gave til meg fra Stian. Et finsk lapphundsmykke i sølv, håper det kommer frem på bilde - snille, gode mannen min! Egentlig hadde jeg ikke ønsket meg noe i år, fordi vi planlegger at jeg skal få meg en liten (hunde)bil, som Frost og jeg kan ragge rundt i når Stian har bilen. Men jeg har en snill mann!
På fredags kveld feiret mannen til min bestevenninne 30 års dagen sin med grilling og hygge. Både tobente og firbente koste seg og Frost fikk løpe løs med Spike og Naman. Gode venner som storkoste seg sammen hele kvelden! Ved siden av Naman ser jeg hvor kraftig Frost er for rasen, vakre lapper begge to og Spike er en herlig blanding som min bestevenninne reddet fra den sikre død for mange mange år siden - han er jo bare god rett gjennom! Og dette er smarte gutter, de visste hvor grillmaten ville komme fra: "vi venter bare her, vi".
En herlig mølje i pels og lek:
Frost likte alle sidene til Naman, fra hale til snute:
Og så fant vi snø i juli - det ble litt jul og bursdag på en gang for den gode hr. Frost. Ishallen i Tønsberg var blitt skrapet, så utenfor den lå en stor haug med snø som bare ventet på en villig sjel som ville base i den. Frost meldte seg naturligvis frivillig!
Ellers rusler og går dagene, juli har for meg gått bort i jobbing, august ser roligere ut, med en langhelg fra 13. - 15., hvor jeg har fri.. Da er planen å kose oss, finne nye steder å gå turer og ta masse bilder (Stian fikk nytt kamera til bursdagen sin) og bare nyte livet!
Håper alle som var på Biri koste seg, vi kommer neste år!
På fredags kveld feiret mannen til min bestevenninne 30 års dagen sin med grilling og hygge. Både tobente og firbente koste seg og Frost fikk løpe løs med Spike og Naman. Gode venner som storkoste seg sammen hele kvelden! Ved siden av Naman ser jeg hvor kraftig Frost er for rasen, vakre lapper begge to og Spike er en herlig blanding som min bestevenninne reddet fra den sikre død for mange mange år siden - han er jo bare god rett gjennom! Og dette er smarte gutter, de visste hvor grillmaten ville komme fra: "vi venter bare her, vi".
En herlig mølje i pels og lek:
Frost likte alle sidene til Naman, fra hale til snute:
Og så fant vi snø i juli - det ble litt jul og bursdag på en gang for den gode hr. Frost. Ishallen i Tønsberg var blitt skrapet, så utenfor den lå en stor haug med snø som bare ventet på en villig sjel som ville base i den. Frost meldte seg naturligvis frivillig!
Ellers rusler og går dagene, juli har for meg gått bort i jobbing, august ser roligere ut, med en langhelg fra 13. - 15., hvor jeg har fri.. Da er planen å kose oss, finne nye steder å gå turer og ta masse bilder (Stian fikk nytt kamera til bursdagen sin) og bare nyte livet!
Håper alle som var på Biri koste seg, vi kommer neste år!
onsdag 21. juli 2010
Genialt!
Frost har egentlig aldri vært veldig glad i sele - jeg avskriver til hans frie sjel som ikke villle være bundet. Men han går som en drøm 99% av tiden! Men særlig nå i varmen merkes det på lillen at han ikke vil være i sele. Jeg syns sele er ypperlig på skogstur etc, og så går vi pentpent i halsbånd. Dette har fungert supert hos oss hele tiden. Bortsett fra at alle morsomme ekspedisjoner får en demper på seg fordi han ikke liker sele. Til nå...
For nå har jeg funnet selen over alle seler! En step - in sele! Se så fin han er! Og ikke minst, glad! Smart løsning, med feste på ryggen, hunden trår bare oppi den 8høres fancy ut, Frost må foreløpig hjelpes oppi den) og så festes den på ryggen. Minimalt med remmer og greier som bretter pelsen til alle kanter og fri flyt i hundens bevegelser:)
Snedig utforming, gullstjerner til den som fant på denne!
Ha en strålende uke, alle sammen, straks helg igjen!
For nå har jeg funnet selen over alle seler! En step - in sele! Se så fin han er! Og ikke minst, glad! Smart løsning, med feste på ryggen, hunden trår bare oppi den 8høres fancy ut, Frost må foreløpig hjelpes oppi den) og så festes den på ryggen. Minimalt med remmer og greier som bretter pelsen til alle kanter og fri flyt i hundens bevegelser:)
Snedig utforming, gullstjerner til den som fant på denne!
Ha en strålende uke, alle sammen, straks helg igjen!
søndag 18. juli 2010
Hva vi lærte denne uken...
Innimellom tror jeg mennesker får utfordringer det er meningen at de skal dra lærdom av. Det kan være små utfordringer og det kan være store.
Tirsdags morgen klokken 7 satte Frost og jeg ut på vår morgentur. Det er et deilig tidspunkt på dagen; det er minimalt med andre folk og hunder, skogens dyreliv har enda ikke lagt seg og livet er bare godt. Fordi vi så tidlig på dagen har all tid i verden satt vi oss på utsiden av skogsstien og så på verden. Frost la seg ned og slik satt vi og kikket. Rundt svingen kommer en mann og hans store hund (den er svær!). Fordi jeg allerede har lært at denne hunden ikke liker Frost, passet det meg fint at vi satt i ro og at Frost hadde knallkontakt med meg (hippiebarnet mitt vil ellers hilse - han skjønner ikke at ikke alle er like glade som han). HUnd og eier passerte fint og Frost og jeg koste oss videre... Trodde jeg...
For gjennom villnisset kommer plutselig hund med eier på slep, hopper over meg og går rett i strupen på Frost. Eier havner oppå meg og det er i det hele tatt en mølje. Frost lager ikke en lyd, faktisk blir han helt slapp. Nå har jeg i etterkant lest på bloggen til Grim (takk mamman til Grim!) hvordan man skal håndtere en hund som angriper en annen hund. På gjeldene tidspunkt hadde jeg ikke anelse, annet enn at jeg tenkte "nei, så faen, om dette skjer". (Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd større ro eller overbevisning, helt merkelig!) Så jeg gjorde det eneste logiske, der man kavet rundt i pels og sprellende bein og redd hundeeier. Jeg knyttet neven halvt , datte den i hundens munn, grep takk i tunga og dro. Med andre armen grep jeg tak i selen på Frost og røsket han vekk og kastet han bortover.
Nå er ikke dette en post om hundeangrep. Frost hadde ikke en skramme, snarer tvert imot, så hadde han et blikk som sa "dæven, det var gøy, mamma, kast meg i gjen!". Jeg hadde kun brennesleutslett på mesteparten av kroppen og noen blåmerker på høyre arm. Hvor dramatisk hendelsen egentlig var er jeg heller ikke sikker på (dog dette er min andre opplevelse med denne hunden, forrige gang satte jeg kneet imellom); ville hunden villle skade Frost tror jeg min hånd ville sett annerledes ut. Frost har heller ikke blitt usikker på hunder, vi tok han til Borrehaugene på kvelden, hvor han fikk leke med flere størrelser :) Men han virker... takknemlig? De siste dagene har kontakten på tur vært annerledes, han er enda mer var på hvorhen jeg er og ligger aller helst i armkroken min. Snodige, gode sjelen...
Men etter at Frost og jeg fikk samlet oss etter tumultene, tuslet vi videre på turen vår - dette hendte på starten. Og da kom jeg til å tenke: Dæven å heldig jeg er! Jeg har en hund som tidvis har problemer med å passere andre hunder fordi han elsker alle! Jeg har en hund som kan luftes på alle døgnets tidspunkt for jeg trenger ikke engste meg for å møte på andre hunder. Jeg trenger ikke rope til møtende hundeeiere om det er hann eller hunn, for min liker ikke det ene eller andre. Dæven så heldig jeg er som har en hund med en enorm kjærlighet til alt! Og sist, men ikke minst: jeg skal aldri igjen klage over min kroppsform eller størrelse - mine kilo kom godt med denne dagen.
Vi har endelig fått gjerdet inn halve tomta (resten tas når porten vår kommer), se så glad en gutt som ser utover sitt kongerike!
Tirsdags morgen klokken 7 satte Frost og jeg ut på vår morgentur. Det er et deilig tidspunkt på dagen; det er minimalt med andre folk og hunder, skogens dyreliv har enda ikke lagt seg og livet er bare godt. Fordi vi så tidlig på dagen har all tid i verden satt vi oss på utsiden av skogsstien og så på verden. Frost la seg ned og slik satt vi og kikket. Rundt svingen kommer en mann og hans store hund (den er svær!). Fordi jeg allerede har lært at denne hunden ikke liker Frost, passet det meg fint at vi satt i ro og at Frost hadde knallkontakt med meg (hippiebarnet mitt vil ellers hilse - han skjønner ikke at ikke alle er like glade som han). HUnd og eier passerte fint og Frost og jeg koste oss videre... Trodde jeg...
For gjennom villnisset kommer plutselig hund med eier på slep, hopper over meg og går rett i strupen på Frost. Eier havner oppå meg og det er i det hele tatt en mølje. Frost lager ikke en lyd, faktisk blir han helt slapp. Nå har jeg i etterkant lest på bloggen til Grim (takk mamman til Grim!) hvordan man skal håndtere en hund som angriper en annen hund. På gjeldene tidspunkt hadde jeg ikke anelse, annet enn at jeg tenkte "nei, så faen, om dette skjer". (Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd større ro eller overbevisning, helt merkelig!) Så jeg gjorde det eneste logiske, der man kavet rundt i pels og sprellende bein og redd hundeeier. Jeg knyttet neven halvt , datte den i hundens munn, grep takk i tunga og dro. Med andre armen grep jeg tak i selen på Frost og røsket han vekk og kastet han bortover.
Nå er ikke dette en post om hundeangrep. Frost hadde ikke en skramme, snarer tvert imot, så hadde han et blikk som sa "dæven, det var gøy, mamma, kast meg i gjen!". Jeg hadde kun brennesleutslett på mesteparten av kroppen og noen blåmerker på høyre arm. Hvor dramatisk hendelsen egentlig var er jeg heller ikke sikker på (dog dette er min andre opplevelse med denne hunden, forrige gang satte jeg kneet imellom); ville hunden villle skade Frost tror jeg min hånd ville sett annerledes ut. Frost har heller ikke blitt usikker på hunder, vi tok han til Borrehaugene på kvelden, hvor han fikk leke med flere størrelser :) Men han virker... takknemlig? De siste dagene har kontakten på tur vært annerledes, han er enda mer var på hvorhen jeg er og ligger aller helst i armkroken min. Snodige, gode sjelen...
Men etter at Frost og jeg fikk samlet oss etter tumultene, tuslet vi videre på turen vår - dette hendte på starten. Og da kom jeg til å tenke: Dæven å heldig jeg er! Jeg har en hund som tidvis har problemer med å passere andre hunder fordi han elsker alle! Jeg har en hund som kan luftes på alle døgnets tidspunkt for jeg trenger ikke engste meg for å møte på andre hunder. Jeg trenger ikke rope til møtende hundeeiere om det er hann eller hunn, for min liker ikke det ene eller andre. Dæven så heldig jeg er som har en hund med en enorm kjærlighet til alt! Og sist, men ikke minst: jeg skal aldri igjen klage over min kroppsform eller størrelse - mine kilo kom godt med denne dagen.
Vi har endelig fått gjerdet inn halve tomta (resten tas når porten vår kommer), se så glad en gutt som ser utover sitt kongerike!
mandag 5. juli 2010
Blå søndag og bærbusker
Frost har siden dag en vært en engel i huset. Ja, han var nok definisjonen på valpebiting, men ellers var det aldri noenting - ikke sko, ikke tepper, Frost har aldri egentlig ødelagt noenting. Men i disse dager er han en (harmløs) bølle, med mange underlige og morsomme påfunn!
Søndagsmorgen (Frost og jeg står opp tidlig og tar en langtur før sola rekker å bli varm) sto jeg opp som vanlig og gikk opp på badet. Fordi jeg er nærsynt, fortoner alt seg som en smørje til linser eller briller er satt på. Derfor kunne jeg på gjeldende tidspunkt bare fastslå at det luktet veldig rent i huset! Noe som ikke var veldig rart, det vaskes jo regelmessig her, men det luktet klinisk rent! Etter at jeg var ferdig på badet, tok jeg på linser, kikket ned på baderomsgulvet og oppdaget blå flekker på det allerede blå gulvet. Picassos blå periode? Det var ingenting! Når jeg åpnet døra, kunne jeg følge blå spor ut i stua, rundt den hvite muren på pipa, på kjøkkenet, ut i gangen, og inn på badet igjen. I mens jeg klør meg i hodet og er formet som et spørsmålstegn, ligger det en smilende lappegutt og følger med på meg. Tilbake på badet kan jeg konstatere at vannet i do ikke er blått som det pleier! Og hvor er WC - blått'en hen? Den ligger på bikinien min! Sherlock Holmes, ta deg ei bolle...
Her er hva som har hendt: Frost ventet på Stian natt til søndag, jeg sov som en stein. Frost har åpnet døra til badet, hentet ut wc - blåtten (fra nå av skal dosetet legges ned), tatt wc - blåtten på en luftetur og så returnert den. Avslutningsvis har han lukket inntil døren igjen... Det siste er ikke tull. Og han var fryktelig stolt av seg selv! Hahahaha!
Etter en grundig gulvvask, med mye latter var den egentlige søndagsplanen å ta med Frost på vikingmarkedet på Borrehaugene, men varmen satte en stopper for det. Mulig vi er hønemor og hønefar, men vi syns det var unødvendig varmt for han der. Han fikk heller være med å plante bærbusker i hagen på ettermiddagen:
Blomsterpotter er verdens beste leke! Det samme gjelder blåbær - han var helt over seg over de umodne bærene, mon tro om det blir igjen noe til oss :)
"Den som sover, har nettopp syndet"
Søndagsmorgen (Frost og jeg står opp tidlig og tar en langtur før sola rekker å bli varm) sto jeg opp som vanlig og gikk opp på badet. Fordi jeg er nærsynt, fortoner alt seg som en smørje til linser eller briller er satt på. Derfor kunne jeg på gjeldende tidspunkt bare fastslå at det luktet veldig rent i huset! Noe som ikke var veldig rart, det vaskes jo regelmessig her, men det luktet klinisk rent! Etter at jeg var ferdig på badet, tok jeg på linser, kikket ned på baderomsgulvet og oppdaget blå flekker på det allerede blå gulvet. Picassos blå periode? Det var ingenting! Når jeg åpnet døra, kunne jeg følge blå spor ut i stua, rundt den hvite muren på pipa, på kjøkkenet, ut i gangen, og inn på badet igjen. I mens jeg klør meg i hodet og er formet som et spørsmålstegn, ligger det en smilende lappegutt og følger med på meg. Tilbake på badet kan jeg konstatere at vannet i do ikke er blått som det pleier! Og hvor er WC - blått'en hen? Den ligger på bikinien min! Sherlock Holmes, ta deg ei bolle...
Her er hva som har hendt: Frost ventet på Stian natt til søndag, jeg sov som en stein. Frost har åpnet døra til badet, hentet ut wc - blåtten (fra nå av skal dosetet legges ned), tatt wc - blåtten på en luftetur og så returnert den. Avslutningsvis har han lukket inntil døren igjen... Det siste er ikke tull. Og han var fryktelig stolt av seg selv! Hahahaha!
Etter en grundig gulvvask, med mye latter var den egentlige søndagsplanen å ta med Frost på vikingmarkedet på Borrehaugene, men varmen satte en stopper for det. Mulig vi er hønemor og hønefar, men vi syns det var unødvendig varmt for han der. Han fikk heller være med å plante bærbusker i hagen på ettermiddagen:
Blomsterpotter er verdens beste leke! Det samme gjelder blåbær - han var helt over seg over de umodne bærene, mon tro om det blir igjen noe til oss :)
"Den som sover, har nettopp syndet" Det tar på å finne på rampestreker i nattens mulm og mørke!
"Beste ballen i verden og du er bare min"
Alt i alt nok en produktiv helg! Ellers skjer det lite her. Vi tenker oss en tur til Skrim i august for fjelltrasking og jeg har bestemt meg for å gå mer lydighet med Frost, det tror jeg blir ordentlig moro! og vi håper på et utstillingskurs :)
Ha en fortreffelig uke, alle sammen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)