17. mai, dromedarer, englevinger og kamuflasje

15.mai var vi hos min beste venninne i Sandefjord og grillet. Frost var selvskreven gjest og han fikk leke med Spike (Ellens hund) og Naman. Jeg må innrømme at jeg var litt spent på å la dem leke/ta med Frost, siden været var så ustabilt. Om det skulle begynne å regne måtte både Spike og Frost bli med inn i en 70kvadratmeter stor leilighet. Men det gikk over all forventning, de fant begge roen meget kjapt. Nå var jeg vel mest spent på Frost - Spike er en meget voksen, lydig og rolig herremann, Frost er veldig valp igjen. Men mine engstelser (nok en gang) var unødvendige. Vi hadde en kjempefin dag, både to og firbente.


Naman og Frost i en runde med sisten...

Men mens vi satt ute på deres veranda denne vakre søndagen og skravlet og koste oss, satt Frost ved siden av meg på benken. Og mens jeg klappet han på ryggen oppdaget jeg en kul på hans venstre side, bak skulderbladet, parallelt med ryggraden. Hmmm... Ikke ønskelig, er vel et mildt begrep. Frost hadde ingen plager med kulen, ikke vondt, jeg fant ikke noe sår eller andre tegn til at denne kulen verken skulle være der, eller at den påførte Frost noe vondt.

Så når vi kom hjem, luftet jeg det for min familie for å se om de hadde noen ideer. Nå var det vel i utgangspunktet ufint å nevne dette for de kjære besteforeldre og tante, men de er så mye sammen med han og vi ser hverandre så mye at dette måtte fortelles. Og av sammen grunn fortalte jeg ingen andre om kulen før jeg visste hva det var. Det er bare unødig engstelse hos alle som er glad i Frost.

All den tid den ikke var vond eller bar preg av å være infisert kom jeg kjapt frem til at dette kom innefra (blah...). Det samme kunne hundehelseboka jeg eier, fortelle meg. Enten i form av cyste eller svulst. Men for å lette engstelsen litt undersøkte vi også andre muligheter:)

Vi har jo lenge mistenkt at Frost ikke bare er Finsk lapphund. Jeg er overbevist om at det er både fjellgeit og kattunge i Frost sine gener. Min søster, som forguder Frost, ymtet frempå at det var nå vi også ville oppdage dromedaren i han. Mamma og jeg mistenkte at Frost hadde fått englevingene sine tidlig. Men i det sjeldne tilfellet at vi tok feil, så ringte jeg dyrlegen mandags morgen og fikk time til torsdag 19. mai. Der fikk Frost påvist en vanncyste, helt ufarlig og lett å fikse. I første runde ble det foreskrever Apocillin for å fjerne eventuell betennelse og så skulle jeg komme tilbake påfølgende uke og sjekke om operasjon var nødvendig. Noe det ikke var! Frost sin kul er borte og han er helt fin! Hurra!

Men dyrlegen var over seg over hvor flott Frost var, både gemytt og fysisk (vi har byttet dyrlege) og da også hvor stor han var. Søte dyrlegen gikk over Frost og sa "jeg kan jo ikke kjefte på dere for at han er tjukk, heller". Men han er stor - labber på størrelse med en 20 - pakning. Vår snille kjempe!



Men før dyrlegetime, måtte man jo feire 17. mai! Det ble som i fjor gjort med middag hos mine svigerforeldre, med streng beskjed om å ta med Frost - det elskede barnebarnet. Og Frost fikk feire 17. mai slik alle barn skal, med pølser og bløtkake. Fordi det ikke er gjerde rundt deres tomt hadde vi Frost i bånd, men løs, slik at vi kunne hanke han inn om det skulle være nødvendig. MEn Ferdinand fant sitt korktre og ble liggende der (bildet over)



Det har gått slag i slag her, forrige fredag reiste Stian på militærøvelse, og Frostemann og jeg har holdt fortet. Frost er en drøm å være alene med. Vi har vår innarbeidede rytme og alt går på skinner. Han tilbringer mesteparten av dagene sine i hagen, tidvis godt kamuflert av planter og blomster. Det er nesten så jeg må true han på tur. Noe som jo er nødvendig all den tid Frost ikke gjør fra seg i egen hage! Stian kom hjem nå på fredag, til en enorm gjensynsglede fra Frost - han savner Stian veldig når han ikke er her. Men nå er flokken endelig samlet igjen, slik som det skal være!

Ha en fin søndag, alle sammen! Jeg har den siste tiden ikke fått kommentert så mye på bloggene fordi jeg leser dem på jobb, og har ikke fått vært på PC hjemme.

Den gode helgen

Bare fordi Stian er på HV - øvelse og jeg jobbet lørdagen, betyr ikke det at Frost ikke skal ha en bra helg!

Fordi jeg jobbet 10 - 18 på lørdag fikk Frost gleden av sine snille besteforeldre på lørdag. Dermed fikk han gode turer ispedd søksøvelser i skogen og annen moro mens jeg gjorde min plikt til lommeboken. Jeg kom hjem til en meget fornøyd gutt som smilte fra øre til øre og sov mer eller mindre hele kvelden. Takk til verdens snilleste foreldre som hjelper til med barnebarnet med slik en glede og iver!

Og fordi jeg måtte være så mye borte fra Frost på lørdagen måtte man jo ta det igjen på søndagen. Så Frost avtalte en lekedag med Milli. Og fordi disse to avtalte og la planer, ble det slik. Med god hjelp fra Frost' mormor som disponerte bil på denne dagen, la vi i vei, med niste og drikke i sekken. Mormor til Frost mener nemlig at lapper må vakre lapper ha - lapper i magen og lapper i hjertet!

Det skal ikke stikkes under en stol at Frost er relativt rolig i varmen, han røyter minimalt i disse dager, noe som gjør han raskt varm. Så han var ikke like full av futt i idag som han vanligvis er rundt vakre Milli.


Men det stopper ikke Milli, hun brukte gjerne Frost som støtte mens hun lekte med ballen sin...


Og med en pust i bakken...


... var det mulig å være litt i bevegelse, både i et rolig tempo...


... og i raskt tempo...

Det er så godt å la Frost løpe og leke med Milli - det er bare trivelig, ikke noe kjas og mas eller ymse bøll. Milli elsker ballen sin, Frost er veldig fornøyd med å se på henne løpe etter den. La oss innse det, han er i høy grad en krysning av Ferdinand og et blomsterbarn der han lunter etter for å se hva som skjer i de aller fleste situasjoner. Alltid med et smil om munnen. Som jo er det viktigste! Og han smiler ekstra bredt etter en tur på Glenne, så tusen takk (nok en gang) Gry og Milli for at vi får komme på besøk, vi lever lenge på disse visittene!

Ha en fin uke, alle sammen! Imorgen skal jeg etterlyse ny time for HD - røntgen. Så får vi skje hva tiden bringer.

Alle gode ting er tre...

... eller historien om hvordan universet spilte meg fortløpende puss.

Takk for alle lykkeønskninger i forbindelse med HD - røntgen på tirsdag. Dessverre måtte (jada, også denne gangen) den avlyses grunnet sykdom hos dyrlegen. For dere som har fulgt denne prosessen: ja, dette er 2. gang jeg har hatt time og vært klar til å få dette overstått. og måttet utsette det på grunn av ting utenfor min kontroll. Og ja, jeg har nå holdt på med (forsøk på) denne røntgingen i nesten et halvt år:)

Så nå satser vi på at det gjennomføres på 3. forsøk! Jeg skal holde dere oppdatert.

Ha en fantastisk helg, når vi kommer dit.


Frost geiper til universets påfunn...

Badenymfe

1. mai kan brukes til så mangt. Vi valgte å bade Frost.

Frost er med på det meste, men dusjen er ikke noe som gjøres med lett hjerte - det er virkelig noe som er kjedelig og litt stusselig. Jeg tror ikke egentlig at det er selve badeopplevelsen som er problemet, men mer at dusjen vår er trang når han og jeg skal være der sammen og det medfører en del rare stillinger og liten mulighet for å se hva som skjer. Badet er neste års husprosjekt - det er virkelig både stygt og upraktisk. Og ja, oppussingen vil gjøres delvis med bading av hund i tankene. Stort badekar, godt lys - et bad som kan brukes og leves i og med.

Men da vi lever i nuet og ikke et år frem i tid, må vi bruke hva vi har. Så da blir det lite dusjkabinett, men dertil mer godbiter - Stian sitter utenfor dusjen med masse godbiter (kyllingboller denne gangen) og jeg dusjer, sjamponerer og skyller. Et godt samarbeid og om ikke annet, så blir det litt latter.

På bildene begynner han å tørke, men han har fremdeles en sjarmerende "piggsveis" på store deler av kroppen:




Han virker ikke så altfor traumatisert av badet og alt sett i perspektiv: til tirsdag skal han jo røntges! Det er spennende dager for den gode herr Frost. Han ser ut til å ta det med knusende ro.

Ønsker dere alle en god uke, vi er påmeldt til NLK Drammen - håper vi ser noen av dere der!