Statusrapport

Fire dager fra Frost' 19.mnd dag syns jeg det er på sin plass med en statusrapport på solstråla vår.

Frost er og blir en fin fyr, full av sjarm og påfunn, men den fryktede 2. pubertet som så mange (særlig fremmede) forteller om, lar vente på seg.

Frost har mange særtrekk. Han ligger fremdeles utenfor baderomsdøra vår når jeg er på badet og "gråter". Men han har aldri hatt problemer med å være faktisk alene i huset. Om Stian er bortreist ligger han på Stians plass i senga om natta og holder hånda mi mellom labbene sine. Er vi komplett familie, ligger han mellom oss for en siste kveldskos, før han finner sin egen seng på gulvet. Han vekker meg fremdeles med en kald snute i øyet. Stian vekkes ved å legge seg oppå han. Jeg vet ikke hvem av oss tobente som er mest heldige der...

98% av tiden går han som en drøm i bånd, innkalling sitter strålende og han holder god kontakt gjennom turene. Hans konsentrasjon kan ses som todelt, mesteparten av tiden er det som hjernen hans befinner seg i et rom med kun en liten prikk å følge med på. Andre ganger tror jeg det er mer som om han skal konsentrere seg om en ballong i en orkan.

Kommandoene sitter veldig godt, vi er tilbake til å ha med godbiter på turer, og trene kommandoer i de settingene hvor de faktisk trengs. "Vent", "sitt", "kom" osv er ikke funksjonelle før man bruker de i den virkelige verden, og der syns jeg han klarer seg finfint.

Han er fremdeles kongen av haugen - alle snøhauger skal forseres og balanseres på. Dusjen er fremdeles et kjipt innslag i hverdagen, men det er akseptert. Kloklipping gjøres slik det ble gjort når han var valp: sitte på pappas fang og strykes på magen, mens mor klipper. Mulig det er enklere måter å gjøre det på, men man har enda ikke *bank i bordet* klippet for langt inn. Pelsstell er morsomt, nesten for morsomt, men han sitter bamse når jeg børster magen hans.

Soving på dagtid, når vi er hjemme, foregår inntil oss i sofaen. Tyggebein må være av stor størrelse. Når det kommer noen, eller vi kommer hjem, hentes og bæres bein et par ganger rundt i stua, før det legges i fanget til en heldig utvalgt. At noen holder beinet hans mens han tygger er det beste i verden.

Han er trygg og god, nyttårsraketter og annet bråk affiserer han ikke. Eneste han ikke liker av lyd er lyden av slossende katter. Da blir han redd og pistrer bak mine ben. Det er ellers kun tre ting som ikke likes: lyden av hårføner, sauer og shetlandsponnier. Ellers elsker han alt og alle.

Passering av andre hunder er vår store utfordring, men også her ser vi fremgang. Han er yppete i sin glede, som ikke alltid går vel hjem hos andre hunder. Men dette er ikke noe vi engster oss for - han er tross alt bare veldig glad og jeg har tro på at dette vil roe seg med alder.

Eventyrlysten hans er det ingenting å si på; han er med der han kan - om det er 50 års lag eller turer med andre hunder - Frost koser seg og er et midtpunkt. Et sjarmerende et.

Vi har blitt kjent med alt av naboer pga Frost. På den gode måten, de er over seg over denne sjarmballen.

Det er lite jaktinnstinkt i han - mus følges under bakken med noen mindre grasiøse hopp i snøen, men det er ikke noe tegn til at han ønsker å faktisk få tak i en. Han elsker å jage det jeg kaller Disneyfugler (dompapp og alle de andre søte, runde pipipene) og han har en favorittplass å gjøre det på. Der jages de mellom to busker. Fuglenes reaksjon tilsier at han ikke er en trussel. Du hører nesten at de ler av han. Kattene i nabolaget har samme reaksjon, de tusler bak han og er han for nærme setter de seg bare og venter.

Man kan si at Frost er en drømmehund. Han er stri og sta, så man tvinges til å holde seg på tå hev og jobbe med han, men det er bare gøy og lærerikt. Vi kan ikke tenke oss en bedre førstegangshund - den gode sola!

Så fire dager fra hans 19.mnds dag er det egentlig bare ett problem med denne hunden vår: han liker ostepop. Der holder jeg far ansvarlig...

Ha en fantastisk helg, alle sammen!