August

Om et par timer kan man fastslå at høsten er ankommet. Iallefall om man ser på kalenderen.

August har vært full av mye ymse. Bra ymse. Men det har gått en kule varmt. Jeg har lest blogger hele veien, men jeg har ikke fått kommentert noe. Det vil forandre seg nå, nå som man er tilbake til en normal rytme i hverdagen.

Etter et fantastisk opphold på Biri har ting gått slag i slag. Lite har vært direkte hunderelatert, men nå er nå Frost med på alt som skjer i vår hverdag, så noe hunderelatert må det kunne sies å være.

20. august hadde Frost vært hos oss i to år. Hva vi drev med før han kom i hus og ikke minst hvor tiden har blitt av, vet jeg ikke. Det eneste som kan fastslås er at dagene er bedre enn uten han og han er en solstråle som skal være hos oss lenge. Gode gutten; halvt kattunge, halvt fjellgeit. Og faktisk en riktig så veloppdragen lappegutt. Rett og slett en fantastisk berikende sjel å tilbringe tid med. Med bøttevis av personlighet!

Jeg er overbevist om at han har planlagt morgenturerene våre lenge før han vekker meg og den eneste gangen jeg opplever han som sta er om jeg ymter frempå at vi ikke skal gå der han har bestemt vi skal gå. For det er han klar på. Og det blir fine turer av det, varierte og morsomme. Som da vi befant oss langt inni skogen 10. august. Jeg i mine egne tanker, Frost i "Ferdinand - modus", luktende på blomster.

Jeg hadde en ønske om å mentalteste Frost i forbindelse med eventuell avl, men når jeg først oppdaget at det er mulig å gjøre det i nærheten er Frost egentlig blitt for gammel til at det har noe å si. Men en av oppgavene på mentaltesting er å møte en ukjent person i nytt terreng. Om ikke helt i det ordlaget. Og jeg har alltid vært litt nysgjerrig på hvordan Frost ville reagere på det. Men det var vel ikke helt i tankene mine denne morningen, halv sju med sola i ansiktet. Ikke før Frost plutselig ble veldig i glad med halen og strammet seg opp, som han gjør når han blir nysgjerrig på noe. Dette er hans standard reaksjon på alt i verden. Glad hale og åpent sinn. Og et stykke fra oss på stien denne vakre morningen kom det en kamuflasjekledd herre ut av buskaset, med rifle på ryggen, som hilser og går videre. Hvordan kunne jeg vite at dette var startdagen på bukkejakta?

Enden på visa var iallefall en veldig glad lappegutt som resten av turen kikket inn i busker i håp om å finne flere kamo-menn. Tror jeg kan fastslå at mentaltester er overflødig. Han er faktisk "sikker som banken", som jeg ble fortalt på Biri.

Og så har han vært oppussingshjelpen min/vår. Vi har i sommer tatt hele hovedetasjen, alt er malt og gulv byttet. Er så meget fornøyd, endelig ser stua og gangen presentabel ut og det kunne aldri vært gjort med like mye latter (og effektivitet) uten Frost. En god "sitt og bli" kommando er gull verdt når man trenger at noen holder fast maleplast som skulle utover alt for å ikke søle.

August har også betydd oppstart på utstillingstrening igjen, noe som alltid er moro. Håper å ta noen kurs utover høsten, men har ikke helt bestemt oss for hva eller når. Nå for tiden trener vi så mye hjemme at kurs føles litt mye. Men Frost er blitt konge på å passere andre hunder. Bortsett fra lille labradorvalpen i dag på 10 uker - hun måtte man hilse på, hun var så søt at man nesten kunne få hull i tennene. Og Frost er en drøm med valper. Egentlig alle små skapninger.

I september er det tid for revaksinering og helsjekk av bamsen vår, som gjøres hvert år. Samtidig skal det tas blodprøve til gentesting. Men om det er rosegutten lykkelig uvitende...



Håper alle har en fin uke! Snart er det helg igjen!