Det er gått nesten akkurat ett år siden Frost var på kjærlighetsferie hos Jackie og alle de andre hos Fjelldronningen. En lang uke, men som ga oss verdens fineste lille Pax!
Denne lille figuren kom hjem til oss og var bare verdens fineste fra dag en. Men et par uker etter at jeg hadde skrevet mitt forrige innlegg våknet vi av to søkkvåte hunder i senga. Der jeg først trodde at Pax hadde tisset inne, viste det seg raskt at vår grunnvannspumpe hadde gitt etter for alt regnet vi hadde i slutten av august og vår kjeller var fylt av grunnvann. Soverom, gjesterom, alt måtte tømmes og totalrenoveres. Ikke helt vår plan og vi fikk tre måneder på madrasser i spisestua, levende i noe som kun kan kalles rent kaos. Det er godt man har fleksible og enkle hunder:
Jeg kan sove overalt, jeg!
Så da gikk bare månedene, i november begynte jeg i ny jobb, fast denne gangen, så det har vært mye nytt og spennende.
Og i dette har vi kost oss med Pax. Og Frost, da, men dette er egentlig en oppdatering på minsten. Og han er blitt så fin!
Ett av mine favorittbilder av Pax!
Både på innsiden og utsiden. Veldig lik og veldig ulik sin pappa. Han har raskt blitt like høy og lang som sin far, men har sin mors kroppsbygning, så er en nettere figur. Han er treningsvillig ut av en annen verden og har vi har rast gjennom tre kurs etter valpekurset, hvor rallylydighet tegner til å bli vår sport med han. Det er moro for både to - og firbente! Han har faktisk vært så flink at vi har fått tilbakemeldinger på kurs at det er moro å se en finsk lapphund med så mye motor og vilje! Men jeg ser mye av Frost sitt lynne i han, det er samme ro og han ser ofte ut som om han ligger og tenker. Men han er en mye mykere hund enn Frost er, så de har måttet oppdras helt ulikt, der Frost tidvis ser på meg som om han gir meg fingeren og ber meg reise et visst sted, vil Pax krype og gjøre meg til lags for alt i verden. Uvant for meg, som er vant til å konstant knekke koder for å få Frost til å samarbeide (han er jo min sta bamse!), å ha en hund som alltid ser ut som om han venter på en kommando!
Valpetiden har vært en drøm, faktisk så enkel at jeg nesten ikke tør tenke på fremtidige hunder. Enda mer imponerende er hvor lett han har tatt vår "campingtilværelse" i spisestua. Vi er begge glade for at han ikke var vår første hund, det hadde vært misvisende - Frost var ikke enkel på noe som helst tidspunkt! Pax er utrolig kosete - favorittplassen hans er i armkroken, aller helst med sin panne mot min, sover aller helst i armkroken eller med hodet på brystkassa mi, alt møtes med en særdeles smittende livsglede, glad i å drikke siste slurken av tekoppen min og knyttes stadig mer og mer til Frost. Det er ikke en ordentlig tur om det ikke bæres en stokk/pinne og alt er bare gøy i hans verden. Det er umulig å være i dårlig humør rundt han og med det søteste ansiktet i verden, er det kanskje greit han er trivelig og grei!
Og der Frost er veldig avslappet og lar meg ta meg av alt, er et nå overraskende med en hund som sier ifra, både til gromlende hunder og eventuelle "farer" om jeg er alene hjemme med dem. Et realt eventyr av en hund.
Så det var en liten oppdatering, håper jeg snart kommer med et nytt - hverdagen med de firbente solstrålene er iallefall en god hverdag!
Avslutter med et lite bildedryss, han er tross alt verdens fineste! Ønsker alle en god uke!
Alt er trygt med Frost i ryggen!
Frost omfavnet raskt en "passe på denne lille hagegnomen som har inntatt mitt hjem" - modus
Jevnstore søtnoser!
Snø på morgentur!
