Kritikken forelå og vi fikk rett så meget tid til å kose oss og skravle på Kongsberg idag:
"stor, kraftig hann, anj store øron, ønsker mer stopp og mer rasetypisk uttrykk. Vakker hals, behøver mer vinkler fram, bra svans, beh bedre bakdel og bakdel burde være mer stabil. bra pelskval. trevlig temperament, rør seg lite trangt bak og ustabilt i front. bra ov.linje. prisen beror på bakdel og ben" Kval S, grønn sløyfe
Skjelvingen til Frost har jeg ventet på at skulle bli et tema hos dommerne, så jeg var ikke overrasket - det er ikke noe farlig, men fordi Frost er så lite verbal, slår all glede ut i skjelvende bakben og viftende hale; hos dyrlegen, på Glenne, på en fin morgentur, når vi kommer hjem fra jobb, om han får en ekstra god godibt eller tyggeting, og da særlig i utstillingsringen, hvor han storkoser seg fra ende til annen! Og sånn er det bare. Men jeg tenker som så:
- han koser seg og formelig stråler i ringen
- han verken utagerer eller bjeffer på andre hunder i ringen
- han ligger og dormer utenfor ringen og ser på verden uten stress
- eventuell utagering rettet mot han svares på ved å fjerne seg
Hva mer kan man egentlig be om?
Gleder oss til neste utstilling, takk for en kjempekoselig dag, tobente som firbente!