tirsdag 22. november 2011

Glemte skatter...

I en del av ukens storrengjøring fant jeg det gamle kameraet vårt som viste seg å ikke ha vært tømt siden... vel, ja... 20. august 2009... Beste dagen! Så her kommer det mange gode skatter jeg trodde var forsvunnet, om ikke annet, så ihvertfall fra mitt minne.


Her har vi kommet hjem etter den lange og strabasiøse veien fra Sandefjord. Frost tilbragte hele hjemturen på mitt fang, mens han kikket ut av frontruta på bilen. Han hadde ikke hørt noenting om at han skulle sove.


Så da gjorde vi det når vi var kommet hjem, ved siden av det fine teppet vi hadde fått med fra Fjelldronningen.


Tror han syns vi var litt rare, der vi flakset rundt med en firkantet sak i ansiktet som knipset høyt med jevne mellomrom.


Men han var meget så overbærende og forståelsesfull, og meget tilgjengelig for kos! For øvrig så er den stillingen han har her, fremdeles stillingen han inntar når han trenger kos.


Ti dager etter vi hentet han hjem var han på strandtur sammen med et par staffer. Dette var også første gang han opplevde å måtte bades hos oss. det er lite her som er hans naturlige farge. Lille valpen veide dobbelt så mye når han kom hjem på grunn av all sanden. Men for en tur!


Pelsfargen til Frost har utviklet seg i flere steg, denne perioden her var ikke mye pen - de mørke ringene fikk han til å se trist ut uansett hva man gjorde. Eneste som viser at han på ingen måte er trist, er det lure halvsmilet hans som allerede her var oppe og fremme titt og stadig.


Noen ting har vært med Frost siden dag en - det å legge seg til lading hvor som helst (eller sove som det gjerne kalles), er en av disse tingene. Så søt...


Utforskertrangen og nysgjerrigheten har også vært der hele veien, det samme med ansiktet hans som liksom faller litt sammen når han er trøtt.


Tyggeting er bra, her i bestemors hage.


"Sitt" mestret vi kjapt. Se så forventningsfull han var - han vet han er flink!


Kosestund. Han ligger ikke på fanget mitt lenger, men vi har en kosestund i senga på kvelden hvor han ligger på armen min. Da prater vi om dagen som har gått. Og om dagen som kommer.


Som sagt, fargene til Frost har utviklet seg til omtrent nå. Her er vi også litt sånn midt i vokseperioden, så her er han bare rar. Og fryktelig god!


Et stykk Frost lagt til lading...


Søte, fantastiske godgutten vår. Dette er mitt favorittbilde av han, av alle de bildene som er tatt gjennom snart 2,5 år.

Så det var mitt søte innslag sånn midt i uken. Håper alle har en fin uke!

14 kommentarer:

  1. Åhhh så innmari søtt :)))

    Sjekk de framlabbene der han sitter og venter på belønningen,da...
    Kosestillingen vil si alle fire beina strakt ut, antar jeg? (som sin far ;)
    Ha ei fabelaktig fin uke!

    SvarSlett
  2. Så nydelig som valp og som voksen:o) Kjekt å mimre litt over de "barna" våre som vokser så fort.

    Flott nytt bilde som header av go`gutten din!

    Ei fin uke til dere!

    SvarSlett
  3. Koselig å mimre litt.Morro å se hvordan de utvikler seg.Tror Frost er en skikkelig kosegutt:o)Fine bilder.

    SvarSlett
  4. Alltid moro å se tilbake på valpebilder, veldig bra at de ikke var blitt borte for deg :)

    SvarSlett
  5. For en morsom overraskelse å finne. Han har jammen i meg forandret seg mye, fra valp til voksen. :)))

    SvarSlett
  6. Så gøy at du fant kameraet! Himmel så nydelig han var. Og du Stine, jeg synes han var helt skjønn med de sorte trekantene under øynene! Han ble litt sånn lappisens svar på Gene Simmons:o)

    SvarSlett
  7. Takk for titten:-)
    Litt av en overaskelse å finne såååååååååå mange herlige bilder av godgutten.

    SvarSlett
  8. Hei Frost!
    Matfar så på bildet på toppen av bloggen og sa:"han der likner ENDA mer på Leo enn det Frost gjør" ...og så leste han hvilken blogg det var... ;) hehe..
    Kjempefine bilder, selv om du så en smule trøtt ut på det nest nederste der.. :)
    Stooor bamseklem fra lillehalvbroren din.

    SvarSlett
  9. Kjekk kar som valp også var han :)

    SvarSlett
  10. Noomin! SÅ nydelig! ;) Her i huset er Frost flottesen når vi snakker lapp! Vi vil også ha en så stor, snill og staselig kar som frosten virker ! Håper vi kan få møte denne karen en dag!

    SvarSlett
  11. Det var koselige bilder av første valpetiden, så søt! Nå er han en stor flott kar!

    SvarSlett
  12. SØTHETSOVERDOSE!! Måtte flire litt av dei mørke ringane hans - han ser jo verkeleg trist ut der! Sånn søt-trist :)

    Kjenner forresten godt til den der vekseperioden..både pelsfargen og pelsen i seg sjølv ser berre heilt rar ut når kvalpane ikkje er heilt utvokste! Rart med det, men då Heino var midt oppi det synst eg han var verdas fiiinaste, men når eg ser tilbake på bileta frå den tida så ser eg jo at han såg heilt rammeskeiv ut! :D

    SvarSlett
  13. Fantastiske bilder. Så artig å se fra da han var liten :-)

    SvarSlett
  14. Stine! Forsøker du å drepe din lillesøster?! :P

    Nå må jeg bare innrømme at tantehjertet mitt (atter en gang) fikk ett støkk! Min vakre fjellgeit/lappegutt, om du bare visste hvor mye tante elsker deg! Du gjør hver en gåtur til ett eventyr og det er fantastisk å få muligheten til å se verden gjennom dine øyne. Du er kanskje ikke alltid like stor i hodet, men ditt hjerterom er det ingenting å utsette på! Du vil alltid være tante sin stolthet!

    SvarSlett