søndag 12. august 2012

Biri 2012

Sommerens fineste helg er over for denne gang og heller ikke i år hadde vi lyst til å forlate Biri. For det er en så utrolig koselig helg! Det er liksom aldri nok tid til å snakke med alle og hilse på alle de fantastisk fine hundene. Men det kommer vel en ny mulighet neste år?

Jeg tror vi er mange med gode kontakter hos værgudene, for Birihelgen hadde sol fra morgen til kveld og dette gjorde at vi enda ikke har deltatt på utendørs utstilling i dårlig vær. En koselig rekord å inneha. Men vi er heldige vi som har finske lapper, som får stille tidlig. For det ble meget så varmt utpå dagen.

Først ut av kjentfolket var Leo lillebror og han var så flink i ringen; fullt fokus og glad og trygg. Blå sløyfe for dagen - fine godgutten som er så morsom! 

 

Det ultimate tegn på at Frost er blitt stor er at vi nå stiller i samme klasse som far hans; den enestående Nalle. Han er jo bare flott og fikk så fin og velfortjent rød sløyfe for dagen. Jeg svak for lappehannhunder og jeg må si at det var utrolig flotte hanner i åpen klasse denne dagen, man blir litt ydmyk av å få stille sin egen solstråle i slikt et flott selskap!
 

Lille solstråla vår sto for dagen etter sin far, akkurat som i fjor og her det ingenting å si på kontakten. Etter litt ymse kritikker på de siste utstillingene satte jeg Stian til pers og det gikk jo strålende. Man var riktig så stolt der man satt i stolen sin og så på de to gutta kose seg i ringen. Og vi er stolte av Frost' avslappede holdning i ringen - det er lite som affiserer denne gutten vår.


Og jeg vet vi tidligere har skrytt av dommere, men dagens dommer må kunne sies å være i en klasse for seg. Eller som Stian sa: han vil jeg stille for igjen. Kunnskapsrik, hyggelig og med et tydelig engasjemnt i rasens ve og vel, så kan man ikke be om stort mer. Samtidig vil vi få skryte stort av både ringsekretær og skriver, for klar og tydelig informasjon fra start til slutt og leselig kritikk. Det var en fryd av en dag å bevitne.


Solstråla, som her sjekker at jeg fortsatt er på plassen min, fikk idag rød sløyfe og Excellent, uten videre plassering. Kritikken lød som følger:

"Utm. type. Velbygget. Flott hode. Korr. bitt og ører. Bra o. linje. Velans. hale. Bra kropp og vink. Tilst. frambryst. Ustabilt ve. bakbein. Bev. lett m. litt begr. steg, trang bak. Pels og temp ok"



Frost skalv en god del mindre i bakbeinet i dag enn forrige gang og gikk strålende fint i ringen.


Noe av det beste med utstilling er tiden man tilbringer utenfor ringen, med nye og gamle venner. En av de vi er så heldige å få tilbringe mye tid med er Leo lillebror og familien, han er så god og en utrolig gledesspreder. Og blir bare mer og mer lik Frost. Både i utseende og fakter. Men Frost er ikke like mye en klovn som Leo - han underholder ikke på samme måte.


For Frost syns det er greit å ta seg en lur etter han har vært i ringen; han blir så ivrig når han kommer til en utstilling at han må lades opp igjen etter han er ferdig.


Og flinke gutter trenger næring og belønning. Jeg fremholder at utstilling skal være kos for både stor og liten, firbent som tobent, så da blir det pølse og vaffel til alle. 


Og så har man disse øyeblikkene som smelter ens hjerte litt. Som møte med denne lille jenta, 12 uker gammel og så søt at man får hull i tennene. Helt bedårende og hun syns Frost var fryktelig morsom. Frost på sin side var fascinert over denne lille ballen som kilte han i ansiktet og på magen.

Så er som sagt denne helgen over. I ekte Biri - tradisjon ligger Frost flatt ut og sover og vi skal ha take-away mat idag. Livet er godt og man føler seg oppladet og klar til en ny uke etter denne helgen. Vi gleder oss allerede til neste år, Frost kjente seg igjen med en gang vi kom ut av bilen på Biri, så dette er en tradisjon som er kommet for å bli hos oss!

Ønsker både to - og firbente en god uke! Og håper at vi ses snart igjen.


Biri - brødre

torsdag 19. juli 2012

Miljøtrening og kos på Eik

Gårsdagen ble brukt til en kjempekoselig tur med Kristin, Håvard, Leo, Gry, Tjorven og Milli. På Frost' hjemmebane. Der vi tre syns turer i Kodal og på Tjøme er fantastisk, i all sin stillhet og fredelighet, var det et ønske om å bruke vår skog rett og slett på grunn av sin verdi i miljøtreningens navn. Skogen "vår" kan trygt sies å være noe mer utnyttet av andre mennesker og dyr enn det våre andre turområder er. Det er joggere, syklister, hunder, en rullestolsbruker fra tid til annen (ja, det er godt utbedrede lysløyper vi har til disposisjon), turgåere i alle aldre og ganske enkelt alt man trenger for noe real miljøtrening! Godt vi kan stille med forskjellige turopplegg på disse samlingene våre! Koselig er det jo uansett.

Gry, Tjorven og Milli kom litt tidlig, så Frost var så heldig å få besøk i hagen sin! "Gal av lykke" beskriver ikke reaksjonen hans.



Milli fant et tyggebein som hun adopterte. Tjorven og Frost var opptatt med å leke - hvem som veltet hvem mest, vites ikke. Men gøy var det. Og Frost fikk med Milli på leken også, selv om hun egentlig bare ville hygge seg med tyggebeinet "sitt". Og hagen som for tiden er halvert i størrelse rommet fint disse tre vennene.


Gry hadde med godbiter, de trumfer det meste for Frost. Selv lek med lillesøster måtte vente.


Så kom Leo og hans tobente og vi la i vei.


Det er en fredelig gjeng som går tur sammen, egentlig overrasket over hvor lite båndkrøll det er. 




Tusen takk for nok en fin tur, vi gleder oss til neste gang allerede!

søndag 8. juli 2012

En oppdatering på en gode hverdag

Vår labre deltagelse i bloggsfæren, da særlig i form av lite kommentarer på andres blogger har sin forklaring i mange dyktige fagfolk. Vi har over de siste tre måneden nemlig gått fra



dette
 
til dette
 

 fra dette
 til dette
 og fra dette
til dette

Det har som dere sikkert ser, og har skjønt, har det vært fagfolk her fra morgen til kveld i tre måneder og det siste jeg har ønsket på slutten av dagen har vært å sette meg på pc og skrive.

Det gjenstår fortsatt noe, som port, ny inngangsdør, ny trapp m.m, men vi har fått unnagjort enorme mengder med ting som måtte gjøres. Frost har vært enestående i denne perioden. Enda bedre enn jeg turte håpe på. Alt av mennesker som har kommet og gått har blitt møtt med viftende hale og ønske om kos. Dørene har stått åpne og alle de dyktige fagfolkene våre har gått inn og ut som de har hatt behov for. Uten et kny fra Frost, han har hilst på dem om morningene og etter det har alt vært i orden. Men han, som jeg, har blitt slitne av å være omgitt av så mange mennesker i vårt eget hjem over så lang tid. Følgelig har det ikke vært behov for de store aktivitetene utenom. Frost har vært glad for å få fred på ettermiddagene sine.

Men vi fikk endelig til en tur med lillebror Leo! For selv om man blir slitne av oppussingsrot og kaos hjemme, er det godt med et avbrekk. Og det er jo alltid et supert utgangspunkt for en fine opplevelser når vi er sammen med Leo, så forrige uke begynte med koselig tur.


Vi har innført nytt verb i det norske vokabular: "å froste". Det vil si å ta en plutselig pause, oftest i lyng, mose eller i andre planter, hvor man raskest mulig ruller rundt og på denne måten forteller omverdenen at man har det fryktelig godt.



Lillebror Leo blir bare finere og finere, se den glade tunga som henger ut på siden. Den har Frost også, det er rene kvalitetsmerket på en god dag eller tur!

Flott utsikt ble det også på turen


De to brødrene inspiserer samme flekk - de er nå blitt ganske så like?


Mer frosting, her på slutten av turen. Sliten gutt ville slettes ikke i bilen!

Så hverdagen er god, om enn lite bloggisk. Og det er greit, man kan ikke rekke over alt hele tiden. Vi gleder oss stort til Biri og med ferie rett rundt hjørnet satser vi på flere turer og morsomheter i de kommende ukene enn de ukene vi nå legger bak oss.



Ha en strålende uke, enten dere tar det med ro på verandaen eller koser dere på annet vis!

mandag 25. juni 2012

En treårig skatt

Hurra for verdens fineste, gladeste, vennligste, morsomste og aller, aller beste treåring i verden!

Gratulerer med Fjelldronningens H - kull idag!

onsdag 9. mai 2012

Råforing for viderekomne...


Frost spiser sushi med pinner...







tirsdag 1. mai 2012

1. mai....

... feires med is!

søndag 8. april 2012

Påskegodt

En fantastisk påske er på hell, men den har ladet våre batterier på alle måter! Påskekrim i bok og tv - format, rebusløp med tilhørende påskeegg, masse god mat og mange gode mennesker.

Og påskegodt må det være for liten og stor. For Frost er det gjerne et margbein, og i år lå det andre morsomme ting i påskeegget:





Nytt halsbånd og matmatter! Jeg syns det er vanskelig å finne pene halsbånd som ikke sliter på manken til Frost, så vi har like godt bestilt et martingalehalsbånd fra www.kifani.no til han. Og det var en fryd å handle der - flinke menneskene, vel verdt hver krone!

Ellers så har Frost kost seg masse i hagen, det bor en liten fotballspiller i han.



På skjærtorsdag ble vi invitert ut til en tur på Glenne, slik takker man ikke nei til. Koselige gjengen, det er så godt å være sammen.



Dronningen og prinsessa av Glenne har funnet et spennende snusepunkt!



Beste vennegjengen til Frost!



Og Frost holder tellinga for å se at alle er med. Ingen etterlates på hans vakt!



Hjemme i hagen igjen, er det tyggeting, ikke kvikklunsj og appelsin som gjelder i solveggen. Sånn om noen lurte...

Og så ble vi invitert til en tur hos lillebror Leo 1. påskedag. Og for en fantastisk tur vi gikk; to timer i et nydelig terreng.



Med værguder som samarbeider og gir fint turvær er det godt at man har tilgang på "innlagt" vann i skogen.



To gode og glade brødre på tur. De er så fine sammen og blir mer og mer like hverandre hver dag som går. Det er godt å se hvordan Frost håndterer eventuelle unghund-spillopper fra Leo og jeg er så freidig at jeg her spår et langt og godt vennskap.



Snusesnus, en så flott skog og alle dens innbyggere etterlater seg masse nyheter som må leses på sidene av stien.



Frost klatrer på alt av steiner og finner seg utkikksposter. Jeg tror dette kommer i stor del av at han insisterer på å få gå først på tur og ved hjelp av store steiner eller hauger har han bedre oversikt over landskapet og de som måtte være med han på tur. Denne steinen var særdeles god.



For de delene av turen som ikke hadde innlagt vann, måtte det jukses litt i form av flaskevann. Men Leo klager ikke og drikker like godt fra flaske som storebroren sin.

Så alt i alt, en strålende påske fra ende til annen. Fine intrykk og gode dager. Og meget sliten lappegutt. Faktisk så sliten av han ble liggende først foran bestemors dør, uten antydning til å ville gå hele veien hjem, for så å sovne som en stein når jeg endelig fikk lokket han med meg inn. Det må da være et kvalitetsbevis på at påsken også har vært god for firbent?





Håper alle har en fin påske og, når vi kommer dit, en fin arbeidsuke! Takk til alle turvennene våre som inviterer, det er virkelig noe av det koseligste vi gjør og det settes så pris på!